I Chile for å fortelle «sannheten» om storsmolt

Turid Mørkøre (NMBU), Torbjørn Åsgård og Trine Ytrestøyl (Nofima) hadde alle tatt turen til Chile for å dele av sin brede erfaring og kunnskap på et arrangement i regi av selskapet Salmofood, i byen Frutillar, sør i Chile. Fremskritt og utfordringer innenfor RAS, pigmentering, melaninflekker og produksjonseffektivitet var noe av det som sto på programmet under seansen.

Storsmolt ikke alltid best

Trine Ytrestøyl i Nofima kunne fortelle chilenerne at smoltstørrelsen stadig øker både i Norge, og ikke minst på Færøyene der denne utviklingen har foregått en stund. Selv har hun vært involvert i CtrlAQUA-prosjektet, som har vist at en stor smolt ikke alltid er den beste. I tillegg leder Nofima et prosjekt der også BDO, Åkerblå, Fiskaaling, Avrik og Norce deltar.

Forsøket Ytrestøyl har ledet, viste blant annet at fisk som ble overført til sjøvann i mindre størrelse, presterte bedre enn større smolt. 

En av grunnene til dette sier hun kunne være at den hadde vært kortere tid enn den store smolten i et miljø med høy temperatur og kontinuerlig lys, dvs. lite miljøvariasjon. 

Storsmolt kan også få andre helseproblemer, med eksempelvis gjellene, større spredning i størrelsen, dårligere appetitt og økt dødelighet etter at den er satt ut i sjøen. 

Et annet poeng hun trakk frem under seansen var at forholdene i RAS-anlegget ikke nødvendigvis hadde stor effekt på velferdsresultater og kvalitet ved slakting. 

- Ikke i mål

Til LandbasedAQ/Kyst.no, som er på plass i Chile før «Aqua Sur», forteller Ytrestøyl at de også har sett at storsmolten har høy dødelighet i sjø, og at bruken av slik smolt ikke har ført til noe drastisk reduksjon på dette området.

- Vi har blant annet gjort en kartlegging av storsmoltproduksjonen i Norge, og selv om det ikke var mange norske oppdrettere som produserte den største smolten, så var tilbakemeldingen at prestasjonen til denne fisken er ganske variabel i sjø.

Ytrestøyl påpeker at dette viser at man ikke helt har kommet i mål med hva som er optimalt når det gjelder oppdrett av smolt. Det mangler en del kunnskap.

Forsinket forskning

Ytrestøyl sier den største utfordringen med bruk av storsmolt er å få den til å prestere og komme raskt i fôrinntak i sjøfasen.

Hun mener det også er viktig å optimalisere tidspunktet for når du vil sette ut fisken, for å unngå kjønnsmodning. 

- Tidspunkt og lysstyring har veldig mye å si for metabolismen i fisken, understreker hun.

Nofima-forskeren mener oppdretterne er flinke til å ta i bruk ny kunnskap, men understreker at i storsmoltproduksjon, har det kommet endringer i protokollene underveis. 

- Oppdretterne har ligget foran, og så tar det lang tid for forskningen å komme etter det. Vi er nødt til å gjøre kontrollerte studier, og det tar lang tid før resultatene kommer, men når det kommer data, så blir det nok tatt i bruk fortløpende, konstaterer hun.

Den minste kommer best ut

Under seansen med de chilenske tilhørerne, der de fikk høre om forskningen fra Norge, var det tydelig at det mest effektive produksjonsregimet i resirkuleringsanlegget, var brakkvann kombinert med 24 timer lys i hele landfasen. 

Den positive effekten på vekst av å ikke gi fisken et vintersignal var størst når fisken var 200 g, men fortsatt synlig ved utsett av 600 g fisken.

- Fisken som hadde best vekst totalt sett gjennom livet, var imidlertid fisken som ble satt ut på 100 gram etter å ha gjennomgått en smoltifisering på tradisjonelt vis. Dårligst vekst hadde fisken som var 600 gram ved utsett, fortalte Ytrestøyl.

Konklusjonen til forskerne er at flere produksjonsstrategier i resirkuleringsanlegg kan benyttes for produksjon av settefisk av laks. 

Forsøk viser at de mest effektive produksjonsregimene i resirkuleringssystem på land, gir ikke nødvendigvis best vekst i sjøfasen. 

Men for en oppdretter kan det viktigste være å minimere tiden i sjø.