Testing av IPN-virus på stamfisk

Det har nå blitt foretatt en evaluering av de aktuelle laboratoriemetoder for påvisning av IPN-virus i prøver fra stamfisk av atlantisk laks, for dermed å kunne forbedre kontrollen med vertikal smitte av sykdommen. Resultatene viser blant annet at Testing før stryking er nyttig på gruppenivå, men ikke pålitelig individuelt.

Det har nå blitt foretatt en evaluering av de aktuelle laboratoriemetoder for påvisning av IPN-virus i prøver fra stamfisk av atlantisk laks, for dermed å kunne forbedre kontrollen med vertikal smitte av sykdommen. Resultatene viser blant annet at Testing før stryking er nyttig på gruppenivå, men ikke pålitelig individuelt.

Prosjekt
Improvement of methods for infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) screening and control in Atlantic salmon broodfish.

Det lønner seg å kartlegge IPNV-forekomsten i stamfiskgruppene 4-6 måneder før kjønnsmodning. Dette for å unngå grupper med høy IPNV-forekomst. Et skuffende funn var at testing av blodprøver før stryking synes lite egnet til å avsløre IPNV-bærere, og at man derfor fortsatt bør teste prøver av nyre eller rognvæske/melke som tas ut etter at fisken er strøket. Det var ikke stor forskjell i følsomhet mellom tradisjonell metode (cellekultur) og biokjemisk påvisning av virusets genfragmenter - såkalt real-time RT-PCR, men sistnevnte metode gir betydelig raskere svar. Kortere tid til prøvesvar er verdifullt, men en vesentlig optimalisering av testingen - sett ut fra industrielle brukeres behov - ble ikke oppnådd.

Bakgrunn og mål
Individtesting av stamfisk for IPN-virus (IPNV) brukes som kontrolltiltak mot overføring av IPN-virus fra foreldrefisk til avkom, blant annet ved eksport av lakserogn til Chile. De tradisjonelle testmetodene krever sentralisert prøveanalyse og tar relativt lang tid, noe som kompliserer og fordyrer rognproduksjon og -logistikk. Prosjektets hovedmål har vært å evaluere aktuelle laboratoriemetoder for påvisning av IPN-virus i prøver fra stamfisk av atlantisk laks, for dermed å kunne forbedre kontrollen med vertikal smitte av sykdommen. Særlig ønsket man å dokumentere nye metoder som kan optimalisere både selve testingen og produksjonen av øyerogn, blant annet bruken av inkubatorer og ved å unngå innlegg av rogn fra test-positive foreldre som seinere må kasseres.

Resultater
Testing før stryking er nyttig på gruppenivå, men ikke pålitelig individuelt.
Verken helblod eller isolerte hvite blodceller viste imidlertid godt nok samsvar med
nyreprøver når det gjelder å avsløre latente bærere av IPN-virus. Man må derfor enn så lenge basere kontrollen med overføring av IPN-virus fra foreldrefisk til avkom på prøver som tas ut i forbindelse med stryking.
En ny framgangsmåte for påvisning av IPN-virusets genom ved hjelp av real-time RT-PCR som er utviklet ved Veterinærinstituttet ble kvalitetsvurdert ved utprøving av såkalt repetérbarhet og reprodusérbarhet med godt resultat. Ved bruk av flere sett nyreprøver ble denne metoden sammenliknet med konvensjonell virusdyrkning.

Nytteverdi og anvendelse
Selv om prosjektet ikke lyktes i å dokumentere metoder som kan forenkle stamfisktestingen for IPN-virus i vesentlig grad, bidrar resultatene til at IPN-testingen kan gjennomføres på en robust og tilfredsstillende måte, og integreres bedre i produksjonsprosessen for øyerogn både for det internasjonale og det nasjonale markedet.

Les hele faktaarket