Sammenligner laksefôret

Kristiansund: Monaqua har sammenlignet fôret fra de tre produsentene Skretting, Ewos og Biomar og funnet ut hvilket fôr laksen vokser best på.

Gustav-Erik Blaalid

I en undersøkelse som omfatter rundt 30 prosent av all utsatt laks i 2003, 2004, 2005 og 2006, finner analyseselskapet Monaqua systematiske forkjeller mellom fôr fra de tre produsentene Skretting, Ewos og Biomar.
- Vi har sett på tilvekst og økonomisk fôrfaktor, sier analyseleder Knut Gunnes til Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no. Tallene viser at fisk som har spist fôr fra Ewos har best tilvekst gjennom hele den undersøkte perioden. Dernest kommer fiske som har spist fôr fra Skretting, og tilsist fisk som har har dietten fra Biomar. Tallene viser samtidig at marginene er små. Alle fôrene ligger innenfor et intervall på 1,15 - 1,25 i økonomisk fôrfaktor. Og de varierer fra år til år. I flere av årene ligger samtlige fôr likt, men samlet er det Ewos-dietten som gir best tilvekst.

Monaqua har også gjort en sammenlignende studie av lakseegg fra ulike rognprodusenter. Her viser det seg at egg fra Aquagen har best tilvekst.

Mer og mer vanlig
Det er første gang at det legges frem uavhengig dokumentasjon på effekten fra de ulike fiskefôrene, men i andre husdyrbransjer er dette helt vanlig, skal vi tro analytiker Lars Liabø. Han er innleid fra Kontali Analyse til Monaqua for å bistå i arbeidet med undersøkelsene. Liabø forteller at i den danske svinenæringen forlanges det uavhengige tester av de ulike fôrreseptene før produktene slippes på markedet.
- Disse undersøkelsene er det produsentene selv som må betale for, sier Liabø. Han tror at sammenlignende studier kommer til å bli vanlig for alle ledd i verdikjeden. Ikke bare for de som produserer fisken, men for de som produserer rogna, fôret, merdene, og alle de andre elementene som inngår i verdikjeden. Lars Liabø mener sammenligninger er til beste for hele laksebransjen.

Noen forbehold
Knut Gunnes mener at tallmaterialet er i minste laget, noe som delvis skyldes uvilje til å levere data, og delvis fordi det mangler standardiserte kategorier. "Økonomisk fôrfaktor" betyr ikke det samme hos alle, derfor kan det by på visse metodiske problem å få frem 100 prosent sammenlignbare data. - Men med 30 prosent inne, er vi på god vei, legger han til. Gunnes forteller at det er gjort statistiske korrigeringer underveis for å fange opp avvik.