Frykt for "hardanger-tilstander" i Sognefjorden

Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er bekymret for at de ytre delene av Sognefjorden skal bli like belastet med fiskeoppdrett som Hardangerfjorden er i dag. Oppdrettsvirksomheten kan bli mer enn doblet.

Ketil Falch

Det foreligger nå en søknadsbunke fra ulike oppdrettsselskap om nyetablering og utvidelser som samlet vil gi ei økning fra dagens 30.615 tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse) til 70.940 tonn. Denne produksjonskapasiteten vil overgå dagens produksjon i Hardangerfjorden, og ei så stor oppskalering har fått fylkesmannen til å reagere. På det grunnlaget har Direktoratet for Naturforvaltning (DN) denne måneden sendt brev til Miljøverndepartementet.

Vil ha totalvurdering
Direktoratet mener det nå er behov for å få gjort ei vurdering av den samlede belastningen fra fiskeoppdrett i havområdene i Ytre Sogn, i stedet for at forvaltninga bare skal sitte og behandle ei lang rekke enkeltsøknader som til sammen kan få avgjørende betydning. Miljøverndepartementet blir bedt om å vurdere hvorvidt Fiskeri- og kystdepartementet skal kobles inn i saken.

De mange søknadene gjelder ny produksjon gjennom tilflytting fra Hordaland, lokalisering av nye konsesjoner som ble tildelt gjennom fjorårets tildelingsrunde, og ei generell oppskalering av eksisterende lokaliteter i området. Følgelig står myndighetene overfor en litt kompleks problematikk.

Nasjonal laksefjord
At indre del av Sognefjorden er nasjonal laksefjord, med fem tilhørende nasjonale laksevassdrag, gjør ikke saken enklere. Dessuten fins det i hele fjordsystemet 12 andre laksevassdrag og mange sjøørretbestander. Lærdalselva har vært kjent som ett av landets virkelig store laksevassdrag inntil det ble infisert med parasitten gyrodactilus salaris. Myndighetene bruker nå store summer på å få vekk parasitten, og vassdraget skal neste år ha vært igjennom en såkalt fullskalabehandling.

I årene fra 1999 til 2001 påviste Havforskningsinstituttet at de fleste utvandrende laksesmolt fra Sognefjorden hadde dødelige nivåer av lakselus på seg. Seinere har det skjedd en betydelig reduksjon i
produksjonen av oppdrettsfisk i området, og problemene med lakselus har vært mindre. Nå ligger det imidlertid an til ei stor oppskalering av produksjonen.

Uklar utvikling
- Det synes derfor å være en reell fare for at en vil få "Hardangertilstander" i dette området, og det i en fjord som er minst like viktig for vill laksefisk. Den videre utviklingen i lakselussituasjonen er uklar, ettersom det nå synes å være en stor fare for videre resistensutvikling, og derved betydelig økte lakselusnivåer, skriver DN i sitt brev til Miljøverndepartementet.

Direktoratet poengterer at det for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er vanskelig å komme i inngrep med utviklinga, på grunn av den store mengden av enkeltsaker som ikke kan vurderes samlet. Tidligere hadde fylkesmannen klagemulighet i slike saker, men nå hersker det uklarhet om klageadgangen etter at fylkeskommunen overtok saksbehandlinga fra Fiskeridirektoratet.

Ber om regionmøte
DN har anbefalt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om å ta initiativ til et møte på regionalt plan med Mattilsynet, fylkeskommunen og eventuelt Fiskeridirektoratet, men direktoratets folk føler seg usikre på om et slikt møte vil ha noen vesentlig virkning på utfallet av de enkelte sakene, på grunn av korte tidsfrister og fortløpende behandling utover høsten.

Direktoratet mener det nå er høyst aktuelt å få gjennomført ei beregning av hva som kan være et bærekraftig nivå for oppdrettsvirksomhet i Ytre Sogn. Erfaring fra smolttrålingene til Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttets beregninger av total luseproduksjon i en region kan brukes som en del av grunnlaget for ei slik beregning, mener DN.