Oppdrettskonsesjoner. Hva er det som faktisk kjøpes?

Oslo Børs har i publikasjonen Regnskapsspørsmål 2001 omtalt regnskapsmessig behandling av oppdrettskonsesjoner. Børsen konkluderer med at oppdrettskonsesjoner ikke har en begrenset økonomisk levetid, og derfor ikke skal avskrives. Videre siteres: «Eventuelt verdifall eller bortfall av konsesjonen vil kunne føre til nedskrivning dersom verdifallet eller bortfallet ikke er forbigående».

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

PER HENRIK GILLESVIK & RUNE KENNETH LÆDRE Oslo Børs ? Regnskapsspørsmål 2001 og NRS (HU)2 om nedskrivning Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har utgitt et høringsutkast angående nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Denne standarden baserer seg i stor grad på US GAAP, FAS 121. Dette nedskrivningskriteriet gjør at NRS avviker fra IAS 36 på ett vesentlig område. IAS 36 har en ubetinget nedskrivningsplikt basert på indikasjoner om verdifall. NRS har på lik linje med FAS 121 tatt inn et nedskrivningskriterium som innebærer at nedskrivning først skal foretas når nominell verdi (summen av estimerte fremtidige kontantstrømmer) er mindre enn balanseført verdi. Oslo Børs sin uttalelse om regnskapsmessig behandling av oppdrettskonsesjoner aktualiserer tilordningsspørsmålet ved oppkjøp av en oppdrettskonsesjon (matfiskkonsesjon). Vi vil i fortsettelsen se nærmere på hva en kjøper av et oppdrettsselskap betaler for og hvorledes kjøpesummen da skal fordeles. Vurderingsenheten Vurderingsenheten Ved vurdering av konsesjoner vil den relevante vurderingsenheten være hver enkelt konsesjon, ikke alle konsesjoner sett under ett («porteføljevurdering»). Dette samsvarer med utvalgets vurdering i NOU 1995:30 Ny regnskapslov, hvor utvalget foreslår at vurderingsenheten for varige driftsmidler skal være «bestemt av felles kontantstrømmer som ikke er separable»3. Denne uttalelsen er videre i samsvar både med IAS 36 og FAS 121. Eksempelklient - AS Oppdrett For å illustrere de problemstillinger som vi vil drøfte i fortsettelsen, har vi tatt utgangspunkt i et tenkt selskap som nå er kjøpt opp, AS Oppdrett. Selskapet eier en matfiskkonsesjon som det driver alene. Selskapet har balanse som i tabell 1. Varelageret består utelukkende av fisk i sjø i tre generasjoner. Varelageret er verdsatt til full tilvirkningskost, som er kr 12 pr. kilo og en livpris på kr 5,92 (se tabell 2). Tilordningsproblemet Tilordningsproblemet NRS (F) om konsernregnskap slår fast at «Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Tilordning av anskaffelseskost må skje på samme tidspunkt som vederlaget er fastsatt.» Videre skrives det i standarden «Identifiserte mer-/mindreverdier resultatføres over samme periode, og etter samme prinsipp som den underliggende eiendel eller gjeld. Goodwill kostnadsføres over den estimerte økonomiske levetiden.» Ved kjøp av et fiskeoppdrettsselskap, vil eiendelene som overtas i hovedsak kunne kategoriseres slik: ? driftsmidler ? fisk i sjø (varelager) ? kundefordringer ? konsesjon ? goodwill, herunder synergieffekter Driftsmidler representerer ikke noe spesielt for denne bransjen i forhold til andre, og diskuteres derfor ikke nærmere her. For å kunne fordele kjøpesummen på de ulike elementer er det nødvendig å se på de analyser kjøper har lagt til grunn for å fastsette tilbudt pris. Utgangspunktet for beregningen er den forventede kontantstrøm virksomhetens kapital vil generere. Ved diskontering av fri kontantstrøm til totalkapitalen med et avkastningskrav til totalkapitalen beregnes sum verdi av rentebærende gjeld (RG) og egenkapital (EK), illustrert med de skraverte felt i figur 1. Verdien av sysselsatt totalkapital er synliggjort som det skraverte området i figuren. Verdi av egenkapitalen beregnes deretter ved å trekke fra markedsverdien av netto rentebærende gjeld på verdivurderingstidspunktet. Videre må det justeres for ikke sysselsatt kapital, for eksempel finansinvesteringer. Kjøper har et nominelt avkastningskrav til totalkapitalen på 10 % etter skatt. Kjøper forventer en langsiktig inflasjon på 2,5%, noe som gir et realavkastningskrav på 7,32%. Kjøper har beregnet forventede kontantstrømmer i dagens kroner for perioden 2001 til og med 2010. Deretter forventes kontantstrømmene å stige i takt med inflasjonen (i det uendelige). Kjøper forventer en margin på kr 4 pr kilo når den kjøpte virksomheten vurderes som en selvstendig enhet. Marginen er basert på produksjonskostnader eksklusive avskrivninger og finans. Han legger videre til grunn en forfaktor på 1,1 og en forkvote på 830 tonn i 2001, som stiger med 5% pr år til og med år 2010. For øvrig legges følgende forutsetninger til grunn; Årlige reinvesteringer i driftsmidler 0,4 mill Kredittid kunder 45 dager Kredittid leverandører 30 dager Produksjonstid fisk i sjø 15 mnd Svinn slakt 15% Svinn utkast og nedklassing 6% Kjøper legger til grunn et kapitalbehov knyttet til driftsmidler på 4 mill. Investering i driftsmidler i 2001 blir da 0,5 mill (differansen mellom 4 mill og dagens driftsmidler på 3,5 mill). Disse investeringene kommer i tillegg til årlige reinvesteringer. Kjøper har lagt til grunn følgende prisforutsetninger per kilo sløyet fisk (tabell 2). Basert på ovennevnte forutsetninger har kjøper beregnet verdien på sysselsatt kapital til 20,1 mill (gitt en forenklet forutsetning om at skattemessige avskrivninger tilsvarer reinvesteringene). Beregningene følger i tabell 4 (alle tall er i faste kroner) og årets inntekter og kostnader er basert på fjorårets forkvote. Kjøper har lagt til grunn uendret behov for driftsmidler til tross for en forventet produksjonsøkning. Dette er neppe helt korrekt, men er gjort som en forenkling, da det neppe er noen matematisk sammenheng mellom behov for anleggsmidler og produksjon. Kjøper som i dag driver integrert virksomhet (settefisk, matfisk, slakting og salg), forventer en del synergieffekter knyttet til oppkjøpet. Disse er i det alt vesentlige knyttet til fordel ved å kunne benytte eget settefiskanlegg, slakteri og salgsorganisasjon og er beregnet til 5 mill. Det har vært stor interesse for å kjøpe selskapet, og kjøper har derfor vært nødt til å «gi» selger 2 av disse. For å finne verdien av egenkapitalen må verdien reduseres med netto rentebærende gjeld og økes med eiendeler og gjeld som ikke er knyttet til driften. Vi legger til grunn at gjelden er rentebærende. Dette gir oss følgende: Beregnet verdi av sysselsatt kapital 20,1 mill + Synergier 2,0 mill - Netto rentebærende gjeld 4,9 mill + Ikke driftsrelaterte eiendeler og gjeld 0,0 mill = Beregnet verdi for egenkapitalen 17,2 mill Vi har i beregningene over ikke tatt hensyn til utsatt skatt knyttet til merverdier på driftsmidler og fisk i sjø (jfr beregningene under). Beregnet verdi må derfor justeres for denne. Fisk i sjø Ved overtakelse av matfiskkonsesjoner vil deler av kostprisen knytte seg til fisk i sjø. Vurderingen vil her være hva som er virkelig verdi for denne fisken. Vi vil i våre beregninger legge en noe forenklet beregning til grunn der vi verdsetter fisk >1 kg til kr 16 pr kilo (jfr. beregningen i tabell 5) og fisk <1 kg til kr 7 pr fisk. (Dette er en tilnærming til å ta utgangspunkt i fiskens størrelse og veksttabell). Vi har her lagt til grunn at fisken kan selges i dag, og det er følgelig ikke behov for neddiskontering. Slaktesvinn på 16% består av 6% blodtap og sultesvinn og 10% sløyesvinn. 5% for nedklassing og utkast skal dekke nedklassing av fisk fra «superior» til «ordinær» eller «produksjon», og utkast, dvs. deformert fisk og annen som blir ødelagt i produksjonen. Dette gir oss verdi av fisk i sjø som vist i tabell 6. Ved slakting vil denne merverdien komme til beskatning, og det må derfor avsettes for 28% utsatt skatt. Driftsmidler Kjøper vurderer virkelig verdi på driftsmidlene til 3,5 mill, dvs en merverdi på 1,5 mill. Det beregnes også 28% utsatt skatt på denne merverdien. Konsesjon Som vist over har kjøper vært villig til å betale 20,1 mill for dagens sysselsatte kapital i tillegg til 2 mill for fremtidige synergier. (De 2 millionene knyttet til synergigevinster kan ikke relateres til overtatt virksomhet, og må følgelig klassifiseres som goodwill (residual).) Med en sysselsatt kapital på 9,62 mill gir dette en verdi på produksjonsrettighetene på 10,48 mill. Denne verdien er forutsatt å være evigvarende og avskrives verken regnskapsmessig eller skattemessig. Nåverdien av den utsatte skatten som påhviler konsesjonen vil derfor være tilnærmet lik 0, da forskjellen mellom skattemessig- og regnskapsmessig verdi aldri vil reverseres gitt at konsesjonen beholdes. Dette er et argument for ikke å avsette for utsatt skatt på konsesjonsverdien. Goodwill Goodwill Større oppdrettsselskaper er i dag stort sett vertikalt integrerte fra rognproduksjon til ferdig slakting og foredling. Selskapets resultater vil være avhengig av de marginene som oppnås i alle ledd: ? settefisk/smolt ? matfisk ? transport/brønnbåt ? slakt/foredling I alle disse ledd vil det være betydelige faste kostnader forbundet med de investeringer i anlegg og maskiner som er nødvendige for produksjonen. Dette innebærer videre at marginen pr. produsert fisk faller inntil en viss grense når antallet øker. Eller sagt på en annen måte, jo høyere antall som produseres, jo lavere vil produksjonskostnaden pr produsert enhet være. Hvilke selskaper er det som kjøper oppdrettskonsesjoner i dag? Vi registrerer igjen og igjen at det er de store/integrerte selskapene i bransjen. Dette må kunne tolkes dit hen at disse selskapene kan betale mest fordi de kan ta ut stordriftsfordeler i hele verdikjeden, dvs. også i de deler av virksomheten som ligger utenfor matfiskproduksjonen. Når disse stordriftsfordelene også er bestemmende for den prisen disse selskapene betaler, er det vår oppfatning at denne del av kostprisen ikke kan tilordnes konsesjonsverdier innenfor matfiskvirksomheten. Det er vår oppfatning at dette må klassifiseres som goodwill. Et annet forhold er at lakseoppdrettsnæringen i dag er betydelig påvirket av politiske beslutninger, dvs. reguleringer. EUs minstepris, fôrkvoteordningen og konsesjonsbegrensningen er eksempler på dette. Disse ordningene må forventes å være prisdrivende i den forstand at de opprettholder en høyere laksepris enn det et uregulert marked ville gitt. I tillegg må det forventes store prissvingninger i markedet, da begrensninger på tilbudssiden gjør at markedet ikke er i likevekt, og både kjøpere og selgere vil forsøke å profittere på dette. Kjøp og salg utsettes i tid i påvente av en gunstig prisutvikling. Oversikten over prisutvikling i figur 2 skulle illustrere dette. All historie viser at regulerte markeder over tid dereguleres. Praksis og økonomisk teori indikerer da at produsentenes marginer vil nærme seg en «kost +», dvs. at det ikke vil være mulig å ta ut «superprofitt» i form av en særlig høy avkastning. Holder dette resonnementet, vil vi forvente en utvikling i konsesjonsverdier som følger illustrert i figur 3. Prisen som aktører i oppdrettsnæringen vil gi for en oppdrettskonsesjon, vil avhenge av forventninger til marginen mellom salgspris og produksjonskost. I et regulert marked vil marginforventingene være høyere enn «kost +», og aktørene vil derfor være villige til å betale en høyere pris enn det en «kost +» margin skulle tilsi. Over tid vil denne «merprisen» være fallende, og i et uregulert marked vil konsesjonsverdien gå mot verdien ved «kost +» marginer. Spørsmålet videre er så om denne «merprisen» skal tilordnes konsesjonsverdien eller om det utgjør et goodwill-element? Vi mener at dette er et goodwill-element som skal avskrives over forventet økonomisk levetid. Vi viser i denne sammenheng til boken Regnskapsloven7, og kapittelet som omhandler sammenstillingsprinsippet (§ 4-1.3) hvor det kreves at investeringsutgiften skal sammenstilles med den tilhørende inntekt, og kapittelet om anleggsmidler (§ 5-3). Konsekvensen av ikke å gjøre dette vil være at selskaper kan kjøpe seg til gode resultater! Det synes imidlertid å være en viss uenighet knyttet til dette, og vi vil derfor drøfte dette mer utfyllende i neste artikkel. Den kostnadsfordel som kjøper kan oppnå ved å utnytte de øvrige deler av sin virksomhet kan etter vår mening ikke knyttes til den konsesjon som overtas. Etter vår mening vil dette derfor være en residual som må klassifiseres som goodwill, dermed får vi følgende balanse til virkelige verdier for AS Oppdrett per 1.1.01: (tabell 7).