Tretti år etter «Seilfjell»
Vågsøy-ordfører Roger B. Silden har opplevd det store marerittet. Det alle fiskere sin nærmeste familie tenker i mørke stunder, når stormene herjer som verst. Han mistet sin far og flere nære slektninger da linebåten "Seilfjell" forliste i Nordsjøen for 30 år siden.Månedens Gjest: Ordfører i Vågsøy Roger B. Silden
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Roger Silden vet av erfaring hva det vil si å ikke få sine nærmeste hjem fra havet. "Seilfjell" forliste i Nordsjøen en stormfull vinternatt for 30 år siden i år. Forliset satte en alvorlig støkk i Måløy-samfunnet og resten av fiskeri-Norge som i spenning og håp fulgte letingen fra minutt til minutt. Men omfattende leteaksjoner ga ingen resultater. Siden har det ikke vært mulig å få brakt på det rene hva som nøyaktig skjedde, men mannskapet ombord i fiskebåten gjennomlevde helt klart noen grufulle øyeblikk før det hele var over.
Ordfører Roger B. Silden er utdannet mekaniker og skipsingeniør. Han har fulgt den tradisjonelle utdanningsveien med mekanisk lære, maskinistutdanning og siden gått gradene til sjøs. Da han gikk i land, fortsatte han i mekanisk industri, og var blant annet sentral i oppbyggingen av Båtbygg AS på Raudeberg i Sogn og Fjordane. En bedrift som vokste fra enkle forhold på begynnelsen av 1970-tallet, til et moderne selskap som omsetter for over 200 millioner kroner. Silden var med i hele denne prosessen, men valgte for to år siden å skifte beite.
Som medlem av Arbeiderpartiet stilte han til valg som ordfører i Vågsøy kommune, med kommuneadministrasjon i Måløy. Mot mange odds og begrenset politisk erfaring, har Roger Silden klart å skaffe seg tillit som lokalpolitiker. Hans fremste mål er å få utrettet noe for lokalsamfunnet, noe som kan bidra til å snu de negative trendene som preger mange lokalsamfunn langs kysten. Selv om Vågsøy er et sterkt fiskerisamfunn, har folketallet de siste par årene gått ned. Silden har ambisjoner om å snu trenden.
Nedprioritert
Som politiker er han heller ikke redd for å uttrykke i klartekst hva han mener om fiskernes status når det gjelder ulykker og søk etter savnede. Han understreket at han ikke ville sette ulykker opp mot hverandre, men peker likevel på det faktum at fiskere som omkommer på havet ikke blir ofret den samme prioritering som ofre i andre ulykker. Vel vitende om at han beveger seg på stram line når han snakker om prioriteringer i ulykkessammenheng, kan han være trygg på at han setter ord på det de etterlatte etter savnede fiskere tenker. - Jeg kan ikke fri meg fra å tenke på at fiskere som forsvinner på havet ikke har fått den prioriteringe de fortjener når ulykken har rammet. Vi som har følt dette på kroppen må få lov til å si det når vi har sett på leteapparatet som har vært i sving i andre ulykkessamenhenger, mener han.
(Publisert i Fiskerimagasinet nr. 6/2001)