Gå til innhold
Annonse

Skal utvikle Crowdguard for bedre innsikt i laksemerden

Illustrasjonsfoto av Crowdguard.
Illustrasjonsfoto av Crowdguard.

Prosjektet Crowdguard starter opp om kort tid. Her vil de utvikle et verktøy med målsetting om å unngå uhell med fisk under håndtering, eller forutsi kritiske situasjoner før de oppstår i merden.

Annonse

Nærøysund Aquaservice AS har fått bevilget penger fra forskningsrådet til prosjektet Crowdguard som utvikles sammen med Sintef Ocean, SHM Maritime, SHM Enabling Technologies, Aanderaa Data Instruments, SinkabergHansen, Kongsberg Maritime, Botngaard AS, Fugro Norway og NTNU. De skal finne ut om man med en sammenstilling av dagens og fremtidens teknologi, kan lage instrumenter for beregning av det totale volum fisk/masse i et definert område/volum.

Daglig leder Brynjar Karlsen i Nærøysund Aquaservice AS sier prosjektet skal gå over en treårs periode og vil komme på rundt 15,6 millioner. Foto: Nærøysund Aquaservice AS.
Daglig leder Brynjar Karlsen i Nærøysund Aquaservice AS sier prosjektet skal gå over en treårs periode og vil komme på rundt 15,6 millioner. Foto: Nærøysund Aquaservice AS.

Daglig leder Brynjar Karlsen i Nærøysund Aquaservice AS sier til Kyst.no at dette kan være orkast, kulerekke, not eller annet definert volum.

- Prosjektet skal gå over tre år, og selskapene har ikke satt dato ennå, men det vil trolig bli avholdt oppstartsmøte om relativt kort tid, ifølge Karlsen.

Nærøysund Aquaservice er prosjektansvarlig, og Leif Magne Sunde i Sintef er prosjektleder.

- Viktig støtte

Regjeringen har bevilget at 130 bedrifter får til sammen over én milliard kroner til forskning, som de mener vil styrke innovasjon og bidra til nye arbeidsplasser i norske bedrifter. Crowdguard-prosjektet har mottatt 7,8 millioner, og Karlsen sier at partene i prosjektet skal bidra med samme sum.

Totalt blir summen 15,6 millioner kroner.

- Uten denne støtten fra Forskningsrådet ville ikke dette blitt satt i gang, i alle fall ikke i den skala som dette, og ikke nå. Her må jeg påpeke at jeg svarer på vegne av kun Nærøysund Aquaservice. For vår del var altså denne støtten en utløsende faktor, sier Karlsen til Kyst.no.

- ​Tung teknologi

Karlsen sier de er over på relativt tung teknologi når det kommer til sensorikk og instrumentering.

- Derfor er det med mange meget dyktige firma, som sitter på den nødvendige kompetansen på dette. Kanskje ikke hver for seg, men trolig samlet.  

Nærøysund Aquaservice sin oppgave sier Karlsen derfor vil gå mye på testing av løsninger ute i anlegg, samt å si noe om hva som forventes av informasjon fra de som skal bruke dette utstyret.

- Sinkaberg Hansen er en av partene i prosjektet, så mye testing vil foregå på deres anlegg. Vi må vite hva næringen trenger, så får vi i samarbeid med teknologileverandørene se om dette er gjennomførbart. En annen ting jeg tror er at når man først "knekker koden" i forhold til å kartlegge disse forholdene, så vil man se andre bruksområder etter hvert, sier han fornøyd.

 Kort sagt, så er hovedfokus å samle så mye informasjon som mulig rundt operasjoner hvor folk og fisk er involvert, for deretter å se på hvilke parametre som kan gi utslag her.

- Man vil da etter hvert kunne sette grenseverdier for disse. Hvordan dette vises visuelt for beslutningstaker er noe som allerede er belyst i kommandofartøy, og som partene i dette prosjektet vil kunne ta et steg videre.

Kartlegger mye

Karlsen håper og tror at med fokus på alle disse områdene, så vil man kunne unngå uhell med fisk under håndtering, eller i alle fall kunne si noe om kritiske situasjoner før de oppstår, og dermed ha en mulighet til å avbryte operasjoner før det blir kritisk for fisken.

- Dette er forskning, og mye av forskningen består jo også i å kartlegge hva som ikke fungerer. Jeg tror derfor dette vil bli et meget interessant prosjekt. Man må ha en nullvisjon for uhell med fisk og folk i havbruk, og jeg mener at dette er et av flere aspekter som må belyses i så måte.

Karlsen mener at prosjekter som dette skaper relasjoner og viten om tilgjengelig teknologi og muligheter.

- Det er derfor veldig viktig for en liten servicebedrift som oss å ha kjennskap til dette. Jeg har tro på at koblingen mellom oppdrettere, service, forskning og teknologi vil kunne gi gode løsninger, legger han til. 

11-15 stykk i sving

Det er totalt 10 partnere i prosjektet, der Nærøysund Aquaservice skal delta med 2 mann (delvis flere ved eventuelt testing). Karlsen sier han vil anta at 11 - 15 personer vil være representert fra de ulike selskapene. 

- Det kan bli flere, avhengig av hvilke ressurser de andre setter på. Det er på nåværende tidspunkt litt vanskelig å forutsi, vil tro hver enkelt vet mer når prosjektet er kommet skikkelig i gang.

Basert på kommandofartøy-prosjekt

Karlsen sier det var "kommandofartøy" som var det som utløste "Crowdguard»-prosjektet.

- Kommandofartøy er et IFU-prosjekt hvor Marin Design er prosjekteier, vi er den "krevende kunden", og Sintef er forskningsinstitusjonen. Dette prosjektet er ikke helt avsluttet ennå, men vi er helt i siste fase av dette. Kommandofartøy er et prosjekt som favner veldig bredt, da dette omhandler alt som et fartøy kan bidra med for å gjøre en arbeidssituasjon i et anlegg sikrere for fisk og folk. Det skal kunne øke beslutningsstøtten ved velferdskritiske operasjoner, slik at beslutningstaker har så mye informasjon som overhode mulig for å ta de "rette" avgjørelser. Man skal ut fra en rekke parametre kunne si noe om tilstand på fisken og fiskens omgivelser.

I tillegg til måling av alle parametre mtp miljø (temp, salinitet, oksygen, vind, strøm, bølger), så gikk kommandofartøy mye på dette med instrumentering, automasjon, systemarkitektur, kontrollromsdesign, grensesnitt osv.

- Mye arbeid er der lagt ned i med databehandling, og da spesielt i forhold til brukergrensnitt med tanke på at beslutningstakere skal kunne "logge seg på" fartøyet fra land eller andre fartøy. Videre så er det kartlagt mye rundt hvilke overføringsmuligheter man har med tanke på datatrafikk, og hvordan vi kunne få disse datamengdene overførbar i forhold til de muligheter man har med nett/satelitt osv. Ellers så var det en ganske stor del som gikk på dette med desifiseringsløsninger for fartøyet.

- Selve kommandofartøyprosjektet ender opp i et konsept hvor alle løsninger er gjennomgått. Man sitter igjen med en kravspesifikasjon, samt en designpakke på fartøyet. Dette har vi/vil vi oppnå før prosjektet avsluttes. Dette prosjektet har gitt oss mange "aha opplevelser" i forhold til hvordan man kunne sette alle systemene opp mot hverandre, og hvordan sluttresultatet kan lages slik at det oppfattes helhetlig og lettfattelig for alle som er med på operasjoner, sier Karlsen. 

Et av ønskene i kravspesifikasjon til kommandofartøy var at selv om man kontinuerlig måler alle mulige miljøparametre, så måtte man kunne si noe om forholdene for fisk i trengt volum.

- Det vil gjerne være disse forholdene sett i sammenheng med de andre miljøparametre som kan fremtvinge uønskede hendelser. Vi innså relativt raskt at dette var en stor sak, og dermed burde kjøres som et eget prosjekt. Det er dette prosjektet vi nå har fått støtte til å gjennomføre, legger han til. 

Om prosjektet Crowdguard:

  • Varer i 3 år. 
  • Har et budsjett på omlag 15,6 millioner. 
  • Crowdguard er et samarbeidsprosjekt mellom Nærøysund Aquaservice, Sintef Ocean og partnere SHM Maritime, SHM Enabling Technologies, Aanderaa Data Instruments, SinkabergHansen, Kongsberg Maritime, Botngaard AS, Fugro Norway og NTNU. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse