– Jo, økt innhold av plante-omega-3 gjør oppdrettslaksen mindre sunn enn tidligere

- Intervjuet med oss har tydeligvis mobilisert oppdrettsnæringen og støttespillere på Nifes. Forsøket på å gjøre laksen til vegetarianer for å øke produksjonen er ikke bare en solskinnshistorie. Professor Olav M. Kvalheim fra avdeling for helsefag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og og professor Willy Nerdal fra kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen svarer på kritikken fra forskningsdirektør Bente Torstensen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I en studie under publisering fra professor Willy Nerdal fra kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen, presenteres en ny måleteknikk for omega-3-fett i laks. Den viser at oppdrettslaks har mistet 60 prosent av de marine omega-3-fettsyrene på to tiår, og skal nå ha ca like mye omega-3 fra planter som de har marint fett.

 I en sak i Firda og senere Bergens Tidende uttaler Nerdal sammen med professor Olav M. Kvalheim fra avdeling for helsefag ved Høgskulen i Sogn og Fjordane at om denne utviklingen holder frem, kan vi snart ikke regne oppdrettslaks som en viktig kilkde til marint omega-3.

Plante-omega-3 fremstilles av de to som usunt, noe som fikk forskningsdirektør Bente Torstensen i Nifes til å reagere og hun Slaktet før helgen flere av de to professorenes påstander om usunt omega-3 i laks

I en kommentar gjengitt under svarer de tilbake, og de holder fast ved at innhold av plante-omega3 og annet plantefett i oppdrettslaksen gjør oppdrettslaksen mindre sunn enn tidligere:

I 1997-98 førte en kraftig El Ninõ til svikt i ansjosfisket utenfor Sør-Amerika og redusert tilgang av fiskeolje til produksjon av fôr til oppdrettsnæringen. Prisen på fiskeolje på verdensmarkedet ble tredoblet og startet en utvikling med erstatning av begrenset og dyr fiskeolje med billigere planteolje i fiskefôret. Utviklingen har ført til at oppdrettslaksen nå inneholder nesten 10 ganger mer omega-6 (fra plantefett) enn villaks og at 40% av omega-3 i oppdrettslaks nå er vegetabilsk (ALA).

Dessverre har ikke ALA de samme positive effektene for å motvirke bl.a. hjerte/kar-sykdom som marint omega-3 (EPA og DHA). Siden oppdrettsnæringen ønsker å utvide produksjonen uten at tilgangen på fiskeoljer øker, kan vi frykte en utvikling med stadig mer plantefett i fôret og dermed i laksefileten.

Situasjonen kan bli slik som prof. Harald Arnesen ved Senter for klinisk hjerteforskning på Ullevål i 2011 karakteriserte som «Oppdrettslaksen nærmer seg en svømmende grønnsak». Denne utviklingen var bakgrunnen for at vi gikk ut i et intervju med Firda og seinere BT med resultatene for innhold av omega-3 i laksefilet målt med en ny kvantitativ metode utviklet av Nerdal og medarbeidere. Metoden kan raskt måle innholdet av vegetabilsk og marint omega-3 og andre fettkomponenter i rå laksefilet.

Dette åpner muligheten for å gi en varedeklarasjon med spesifisert innhold av marint og vegetabilsk omega-3 i fileten og andelen av totalt plantefett slik prof. Harald Arnesen etterlyste i 2011. Dermed kan forbrukerne påvirke markedet for oppdrettslaks med å etterspørre filet med mer marint omega-3.

Intervjuet med oss har tydeligvis mobilisert oppdrettsnæringen og støttespillere på Nifes. I kyst.no går forskningsdirektør Bente Torstensen på Nifes i strupen på oss med påstander om at: i) det finnes ikke usunt omega-3 i oppdrettslaks, ii) Nerdals målemetode gir ikke nye resultater, og, iii) det er feil at laks og mennesker ikke omdanner vegetabilsk omega-3 til marint omega-3.

Danske forskere bekreftet på 70-tallet hypotesen om at årsaken til at eskimoer på Grønland sjelden eller aldri fikk hjerteinfarkt, skyldtes at kostholdet inneholdt store mengder marint omega-3. Det har siden vært gjennomført et utall undersøkelser som bekrefter at de marine omega-3 fettsyrene beskytter mot hjerte/kar-sykdommer ved at de påvirker kolesterolnivåene i blodet i gunstig retning, mens vegetabilsk omega-3 ikke har en slik effekt. Videre er marint omega-3 viktig for hjernens utvikling og vedlikehold. Disse gunstige effektene av marint omega-3 er hovedgrunnen til at laks regnes som en sunn ingrediens i kostholdet.

Kvalheim har nylig sammen med medarbeidere gjort svært detaljerte målinger av kolesterol og fett i blod hos friske personer og bekreftet at EPA og DHA påvirker kolesterolet i blod i en retning som er bra for hjerte/kar-helsen.

I samme undersøkelse fant man at for menn havner vegetabilsk omega-3 (ALA) i samme kategori som fett som øker risiko for hjerte/kar-sykdommer. For kvinner faller ALA i en mellomstilling.

Dette tyder på at kvinners stoffskifte kan omdanne en del ALA til EPA og DHA slik direktøren ved Nifes påpeker, men økt innhold av ALA og annet plantefett i oppdrettslaksen gjør oppdrettslaksen mindre sunn enn tidligere.

Dessuten kan man jo spørre seg hvorfor forbrukerne skal betale ekstra for at planteolje skal gå omveien om laks når man enkelt får nok fra andre kilder?

Direktøren hevder også at den nye målemetoden ikke gir nye resultater. Det har vi heller aldri hevdet. Poenget er at den gir sikrere (mer kvantitative) resultater med mindre opparbeiding og til en rimeligere pris enn den gamle som er basert på ekstraksjon og kromatografisk analyse.

Den tredje påstanden til direktøren er at laks kan omdanne vegetabilsk omega-3 til marint omega-3. Oppdrettslaksen har omtrent dobbelt så mye fett som villaks, men dessverre er økningen plantefett og ikke de marine som finnes naturlig i villaks.

At fileten til oppdrettslaksen nå inneholder nesten like mye vegetabilsk som marint omega-3 viser også at omdanningen av plantefett ikke er særlig effektiv og ikke kan erstatte den reduserte mengden av marint omega-3 i fôret. Det samme gjelder for mennesker.

Vårt stoffskifte har begrenset evne til å omdanne vegetabilsk omega-3 til marint og reduksjonen av marint omega-3 i oppdrettslaksen fører derfor til at vi må nær doble konsumet av oppdrettslaks sammenlignet med situasjonen for 15-20 år siden. Forsøket på å gjøre laksen til vegetarianer for å øke produksjonen er altså ikke bare en solskinnshistorie.

Olav M. Kvalheim1,2 og Willy Nerdal2.

1Avd. for helsefag, Høgskulen i Sogn og Fjordane

2Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen