Anne-Gerd Gjevre. Foto: Pål Mugaas Jensen.

– Situasjonen er svært alvorlig

Veterinærinstituttet mener ILA-situasjonen i Nord-Norge kunne vært annerledes, dersom en mer effektiv smittebekjempelse hadde blitt iverksatt raskere. De ser også alvorlig på situasjonen og betegner det som «risikosport» å la frisk fisk stå igjen i friske merder når det har vert utbrudd i anlegget. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Anne-Gerd Gjevre fagansvarlig for fiskehelse i Veterinærinstituttet, påpeker at overvåking for tidlig påvisning av virus samt umiddelbar fjerning av smittet fisk er avgjørende for å bekjempe virussykdommen.

- ILA-situasjonen i Nord-Norge er svært alvorlig. Av 16 påvisninger i 2015 er det bare tre som ikke er lokalisert til de tre nordligste fylkene. Situasjonen var tilsvarende i 2014 og 2013, konkluderer Gjevre.

Hun mener tapene kunne vært redusert dersom en mer effektiv smittebekjempelse hadde blitt iverksatt tidligere.

- Vi har en lang rekke eksempler på at tidlig og effektiv smittebekjempelse har forhindret lokale epidemier. Ved utbruddet av ILA i Gulen i 2013 hadde man tatt lærdom av det som skjedde i 2000. Fisken ble hurtig fjernet fra lokaliteten og overvåkning med systematisk prøvetaking i området ble raskt igangsatt. Dette overvåkningsopplegget er en god mal for hvordan man bør arbeide for å stoppe ILA, forklarer hun

Hun understreker så at det enda er mye man ikke vet om smitteveier og utvikling av ILA hos laksefisk.

- Veterinærinstituttet har nylig fått støtte fra FHF til å gjennomføre et prosjekt hvor vi søker å få svar på om hva som utløser et primærutbrudd av ILA. Dette er viktig kunnskap for å gi gode råd til ei næring i rask vekst. I mellomtiden må Mattilsynet og næringa etter beste evne samarbeide om raskt å stoppe de utbruddene som måtte komme, mener hun.

Gjentagende epidemier

Slike epidemier forteller hun har dukket opp en rekke ganger i årenes løp.

- Ser man bort fra den store epidemien som omfattet mesteparten av norsk oppdrett tidlig på 1990-tallet, har vi hatt tilsvarende situasjoner i Lofoten, på Hitra-Frøya, i ytre Nordfjord og i Gulen på slutten av 1990-tallet. På 2000-tallet er vel epidemien i Astafjorden i Troms mest kjent, informerer hun.

- Det var også en mindre epidemi i Nord-Troms i forbindelse med dumping av ILA-sjuk fisk. Man kan med forholdsvis stor sikkerhet si at store tapene forbundet med disse epidemiene, kunne vært vesentlig redusert dersom man hadde gjort ting riktig i utgangspunktet, legger hun til.

«Risikosport»

Gjevre viser så til at når ILA-virus blir påvist i en merd, blir denne ofte slaktet ut.

- I dag gir regelverket anledning til å la fisken i de andre merdene stå så lenge viruset ikke blir påvist. Dette kan gå bra, men må likevel betegnes som en «risikosport». Sykdommen utvikler seg langsomt, og viruset kan spres før en oppdager at fisk i de resterende merder er syke, sier hun.

Hun påpeker at når fisk som er smittet får stå i sjøen, øker sannsynligheten for at smitten sprer seg til naboanlegg.

- Derfor er det er avgjørende at man oppdager syk fisk på et tidlig tidspunkt og at denne blir fjernet. Daglig obduksjon av død fisk og uttak av relevante prøver er avgjørende. Selv om overvåkingen i Lofoten og Vesterålen ble intensivert fra og med høsten 2015, tyder mye på at overvåkingsopplegget som ble benyttet i startfasen ikke var tilstrekkelig, konkluderer hun.

Hvilke betydning ser dere at utbruddene vil ha for lakseproduksjonen?

- Det er ikke grunn til å tro at disse ILA-utbruddene vil påvirke produksjonen av laks nevneverdig. Utbrudd av listeførte sykdommer som ILA og PD vil imidlertid kunne påvirke markedsadgangen for norsk oppdrettsfisk, eksempelvis til Kina og Russland, sier hun.