Illustrasjonsfoto rømt oppdrettslaks Foto: Fiskeridirektoratet.

Advarer mot hastverks-investeringer

Det er slett ikke sikkert det er nødvendig for oppdrettere å investere store summer i utstyr for å tilfredsstille kravene i «Forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg». En god risikoanalyse kan gi store besparelser.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Fiskeridirektoratet lanserte ved årsskiftet «Forskrift om krav til standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk». For å få brukstillatelse, må anlegg dokumentere teknisk tilstand gjennom en rømningsteknisk rapport. Den omfatter blant annet en tilstandsanalyse som skal foretas av et uavhengig, kompetent foretak. Oppdretterne venter i spenning på en veiledning til forskriften.

Mange får hastverk

Men hvordan forholder oppdretter seg til forskriften når den gir rom for tolkning? Og hvilke investeringer er det nødvendig å foreta for å tilfredsstille kravene?

Som uavhengig rådgiver har Sweco lang erfaring med tilsvarende oppdrag for aktører i andre bransjer som har måttet tilpasse seg nye lover og regler.

– Vi opplever at mange får bråhast med å investere i løsninger som gjør dem i stand til å etterleve kravene. Tolkningen av regelverket blir ofte avgjørende for hvor kostbart det blir. Risikoanalyser vi har utført, og samtaler vi har hatt med våre kunder, viser at bedriftens egen standard ofte langt på vei er tilstrekkelig til å møte kravene i forskriften. Derfor vil vi advare mot å ta forhastede skritt, sier Bjarne Vangsnes, Gruppeleder i Sweco.

Rolleblanding

Oppdretterne må hente inn eksterne fageksperter i arbeidet, men noen vil også kunne oppleve at utstyrsleverandører tar på seg rollen med å vurdere hvilke tiltak og investeringer som er nødvendige for å møte forskriftene. Da gjelder det å ha i bakhodet at disse kan ha en viss egeninteresse.

– Tilliten mellom bestiller og leverandør er svært viktig. For rådgiverbransjen som har eksperter innen alle fag, er slike oppdrag hyllevare satt sammen på en ny måte, sier Vangsnes.

Rådgiverbedriften kan med andre ord ordne det meste, men for å få et best mulig resultat og en billigst mulig prosess, er det avgjørende at oppdretter systematiserer dokumentasjon og gir presis informasjon om anleggene som skal følges opp. Viktig er det også å se fremover.
– Når du først skal lage en tilstandskontroll, er det viktig å også få oversikt over når det blir behov for nye investeringer. En tilstandskontroll gir et øyeblikksbilde av situasjonen, men sier lite om når i fremtiden utstyr må byttes. Det gjelder å ha et formål med bestillingen utover å bare tilfredsstille forskriftskravene, sier Vangsnes.

Dokumentasjon

Han peker på at bestillerkompetansen blant oppdretterne kan være lav. Anleggene vet gjerne ikke hvilke spørsmål de skal stille, og går ut med en åpen forespørsel. Frem til veiledningen til forskriften foreligger, er det nyttig å få kontroll på dokumentasjon og tenke gjennom hva som kan være viktig å inkludere i bestillingen.

– Anlegget må ta høyde for at befaringstidspunktet passer med anleggets syklus. Kanskje er det behov for flere runder for sjekk. Er det forbehold i rådgiverens tilbud som kan være prisdrivende? Bør leveransen gi noe mer enn å bare tilfredsstille kravene i forskriften? Skal anlegge avvikles på sikt? Hva er minimumsleveranse og hvilke tilleggstjenester kan rådgiver utføre? Det er titusen spørsmål som er relevante og kan påvirke prisen, og derfor er gode forberedelser så viktig, sier Bjarne Vangsnes.