Anbefaler risikovurdering av lakselus

Inntil videre bør data fra en årlig risikovurdering brukes i arbeidet med vannforskriften. Det går fram i en rapport fra forskere som har sett på hvordan overvåkingsdata om lakselus kan brukes til en mer presis vurdering av hvilken effekt lusa har på anadrome laksefisk som laks, sjøaure og sjørøye.

Påvirkning skapt av mennesker, og de effektene den medfører, skal beskrives så langt det er mulig når tilstanden til norske vannforekomster karakteriseres. Det er kjent at økte mengder lakselus i forbindelse med fiskeoppdrett kan smitte over på ville bestander av anadrome laksefisk.

Les også: Lite lakselus i vår

Måler effekten av lakselus

– Det har vært vanskelig å sette mål på denne effekten og skille den fra andre negative påvirkningsfaktorer. Hittil er ikke påvirkningen fra lakselus beskrevet og vurdert på en tilfredsstillende måte i arbeidet som gjøres for å følge opp vannforskriften sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i DN.

På oppdrag fra Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning (DN), ble Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) bedt om å vurdere graden av påvirkning så langt som mulig.  Data fra den nasjonale lakselusovervåkingen skulle brukes som grunnlag.

Forskerne har sett på hvor detaljert det er mulig å beskrive påvirkningen fra lakselus på villfisk, basert på eksisterende overvåkingsdata. Det var allerede kjent at inndelingen i vannforekomster trolig er for detaljert til å vurdere påvirkning fra lakselus med den kunnskapen vi har i dag. Inndelingen er likevel bare et praktisk hjelpemiddel og vannforekomstene kan grupperes til større enheter som passer til det kunnskapsgrunnlaget man har i dag.

Anbefaler data til vannforskriften

HI og NINA konkluderer da også med at detaljene i det tilgjengelige datagrunnlaget for lakselus gjør at effekten den har på villfisk må vurderes i en grovere skala enn den som brukes for de fleste andre påvirkninger. Rapporten deres anbefaler at data fra den årlige risikovurderingen for påvirkningen fra lakselus brukes i arbeidet med vannforskriften.

Sammen med andre samarbeidspartnere er de to forskningsinstitusjonene i ferd med å utvikle en modell for forvaltningsmål i definerte områder. I løpet av et år eller to vil modellen gjøre det mulig å vurdere infeksjonsrisikoen med høyere oppløsning, i vannområder eller produksjonsområder langs norskekysten.

– Forskerne mener at denne modellen vil dekke vannforskriftens framtidige behov for mer områdebasert risikovurdering. Dette vil bli svært nyttig for det framtidige arbeidet etter vannforskriften med å sikre god tilstand for arter som lever i vann, i dette tilfellet laks og sjøørret, sier Yngve Svarte.

Konkluderer med betydelig risiko

Risikoanalysen som HI gjennomfører på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet bygger både på oppdrettsdata og observasjoner fra ulike lokaliteter av hvordan lakselus påvirker vill laksefisk. Risikovurderingen for 2012 konkluderer med

 « …. at infeksjonsrisikoen og konsekvensene av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefisk kan være betydelig i ytre områder langs store deler av Norskekysten. Risikoen er høyest på Vestlandet og i Midt-Norge, og høyere på sjøaure enn på utvandrende smolt. Dette indikerer at risikoen for effekter på vill laksefisk sannsynligvis er til stede i oppdrettsintensive områder langs store deler av Norskekysten, kanskje med unntak av indre deler av større nasjonale laksefjorder, i områder uten oppdrett helt sør i landet, og i noe mindre grad i nordlige deler av Troms og Finnmark.»

Mattilsynet er ansvarlig myndighet for lakselusforvaltningen og iverksetter tiltak innenfor rammene av regelverket for å forebygge og begrense smittepresset fra oppdrettsfisk til villfisk.

Les også: Bruk av snorkel gir mindre lus