AqKva: Digitalisering vil forandre havbruksnæringen
Ifølge Sintef vil 60 prosent av dagens økonomi bli endret som følge av digitalisering de neste ti årene. Hva betyr det for norsk havbruksnæring?
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Dette spørsmålet stiller Inge Forseth, som er COO Technology & Software i AKVA group under AqKva-konferansen. Han har også skrevet en artikkel på tema, som er å finne i Norsk Fiskeoppdrett nr 1 2018.
Han skriver der at å digitalisere betyr å erstatte manuelle eller fysiske oppgaver med digitale løsninger for å forenkle og effektivisere.
- Det kan være omfattende transformasjonsprosesser som endrer hele forretningsmodeller eller forenkling av manuelle rapporteringsprosesser. En rapport fra Sintef slår fast at sju av ti selskaper mener digitalisering er avgjørende for å være konkurransedyktig i fremtiden. Samtidig mener sju av ti selskap at de ikke har en god nok digitaliseringsstrategi.
Han mener teknologiutviklingen allerede er godt på vei.
- I Norge er det mange sterke aktører som driver frem ny kunnskap ved å benytte seg av den teknologiske revolusjonen vi ser med, IoT («Internet of Things»), automatisering, «Big data», industri 4.0 og så videre innenfor havrommet.
Spådommer sier at digitalisering vil endre spillereglene i havrommet, men omfang og form er ennå uvisst. Vinnerne blir ifølge Forseth de som har evne til å omstille seg raskt, og tar digitalisering på alvor.
- Digitalisering for oppdrettsnæringen handler mye om tilgjengeliggjøring av sensorikkdata i sanntid samt utvikle gode beslutnings og analyseverktøy for å nyttiggjøre seg av den økende mengden informasjon.
Standarisering kan gi resultater
Forseth påpeker at å kunne registrere data på stedet, og ha umiddelbar tilgang på riktig informasjon gir store effektiviseringsgevinster.
- Det er i dag store forskjeller både internt i selskaper og mellom ulike aktører i måten det blir jobbet med rapportering og registrering. Ta luseregistrering som eksempel. Så lenge det ikke finnes en standard, og man har ulike systemer og flere muligheter innenfor systemene, vil det være bortimot umulig å få et godt nok datagrunnlag for videre analyser. I tillegg er svake rutiner og ulik grad av opplæring en utfordring, sier han.
Standardisert registrering mener han derfor er en god måte å sikre kvalitet på data.
- Ved hjelp av standardisert registrering av sanntidsdata blir beslutningsgrunnlaget mer pålitelig - man har til enhver tid full oversikt og kan ta kvalifiserte beslutninger.
Sanntid overvåkning
Han forklarer at en sensor som er koblet til et nettverk for eksempel kan overvåke miljøparametere i sanntid. Dersom det oppstår en uønsket hendelse under en kritisk operasjon som f.eks. avlusning vil man få en umiddelbar advarsel, som igjen analyseres automatisk og gir et bedre grunnlag for å ta kritiske avgjørelser.
- Økt regnekraft og bedre algoritmer gir i det hele tatt helt nye muligheter for optimalisering av driften. Digitalisering vil føre til enda mer automatikk i drift og vedlikehold av norske oppdrettsanlegg de neste årene. Mange peker på integrasjon av ny teknologi som en stor utfordring. Da vil kontekst og innsikt være nødvendig for å sikre god integrasjon.
«Å sette strøm på papiret»
Digitalisering handler ifølge Forseth mye om å effektivisere oppdretternes hverdag ved hjelp av applikasjoner og digitale plattformer, for registrering av daglige gjøremål.
- Ved å flytte prosedyrer og arbeidsflyter direkte inn i en "app", slipper man manuelle registreringer. Det bedrer effektiviteten og gir bedre kvalitet på data som følge av færre feilkilder. Inspeksjoner, registrering av avvik og korrigerende tiltak blir registret direkte og vil umiddelbart bli tilgjengelig for alle gjennom oppkobling mot skyløsninger.
- Dette kan tas et steg videre gjennom IoT som betyr at man kobler, sensorer og maskiner opp mot et nettverk og henter måledata direkte uten manuell tasting: Alt blir rapportert automatisk.
Større datakraft og ny teknologi har åpnet nye muligheter. Ved hjelp av avanserte algoritmer kan en nå beregne og analysere komplekse problemer som tidligere ikke har vært mulig å løse.
- Havbruksnæringen, som alle andre bransjer, er avhengig av å prosessere mye informasjon for å sikre et godt beslutningsgrunnlag. Hvis vi spør oss hvordan vi kan samle data bedre og mer effektivt, hvordan vi kan bruke data riktig og hvordan vi kan sikre at vi får riktig informasjon til riktig tid og på riktig sted, er digitalisering svaret.
På sekundet
Ved hjelp av programvare kan oppdretterne bruke matematisk optimering for å sette opp den beste slakteplanen ut fra et gitt sett med begrensninger i løpet av minutter.
- Med optimalisering kan man oppnå god MTB-utnyttelse med stadig endring av biologisk risiko. Dermed kan man sette opp en god plan for maksimal produksjon med begrensninger på MTB, brønnbåter, slakteri osv. Og man kan ta høyde for usikkerheter som lus, dødelighet sjøtemperatur osv.
Med dagens datakraft og modeller er det mulig å gjøre disse komplekse beregningen i løpet av sekunder, noe som var helt utenkelig for 10 år siden.
