Bekjempelsesplan for PD: En uforståelig kort høringsfrist

Kommentar: Fredag den 28. juni, siste arbeidsdag i juni og før feriemåneden starter, sendte Nærings- og fiskeridepartementet den lenge etterlengtede «Bekjempelsesplan for pankreassykdom (PD)» på høring. Departementet varslet at denne bekjempelsesplanen skulle komme kort tid etter at den nye nasjonale PD-forskriften ble vedtatt den 29. august 2017. Mattilsynet og departementet har nå brukt 22 måneder på utkastet til beredskapsplan. Høringsbrevet er på 7 sider og selve beredskapsplanen er på 36 sider i tillegg til en rekke vedlegg og noen konkrete endringer i den nasjonale PD-forskriften. 

Jeg skal ikke kommentere innholdet i utkastet eller tiden som er brukt nærmere. Min kommentar knytter seg utelukkende til den saksbehandlingen departementet nå legger opp til med høringsfrist allerede 1. september 2019. 

Denne saken er viktig og har potensielt store konsekvenser for enkeltaktører og næringen generelt. Forslaget fortjener en grundig behandling – også utenfor mattilsynet og departementets kontorer. Dette får næringen to måneder på seg til å gjøre. To måneder der juli og halve august er tiden de aller fleste har sommerferie. Dette er tiden departementet mener næringen skal få til disposisjon for å behandle og ta stilling til denne viktige saken på en grundig, helhetlig og forsvarlig måte! 

I henhold til utredningsinstruksen (som departementet er forpliktet til å følge og som endog til dette departementet selv er det ansvarlige departement for i statsforvaltningen), bygger på at skal høringsfristen normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Dersom departementet i tillegg til å følge regelverket også hadde vist en viss respekt for dem som skal få tid og mulighet til å komme med sine innspill, burde det – i lys av sakens viktighet og tidspunktet for når forslaget ble lagt ut på høring – vært gitt en lengre høringsfrist enn normalfristen på tre måneder. I stedet velger departementet altså en høringsfrist på knappe to måneder, hvorav mesteparten altså er i sommerferietiden. 

Departementet mener kanskje at høringsinstansene burde være glade for at det ikke ble minimumsfristen på seks uker eller en enda kortere frist. For næringen er ikke akkurat bortskjemt her. Departementet har gjort unntaket om kortere høringsfrist enn tre måneder til hovedregelen. Og som denne saken er et tydelig eksempel på, er det nærmest blitt normalen at høringene skjer samtidig med alle andres ferieavvikling. 

Den saksbehandlingen det med dette legges opp til kan etter min oppfatning ikke beskrives som annet enn respektløs. Når departementet sender ut forslaget til bekjempelsesplan mv siste dag før fellesferien, er det nærmest med et budskap om at «da kan jo alle dere andre arbeide, mens departementet er på ferie». «Tusen takk for omtanken», kunne man vært fristet til å svare. Kanskje burde departementet ansvarlige husket det vi lærte på søndagsskolen: «Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg». Referansen kan departementet få på forespørsel.