Gå til innhold
Annonse

Det har gått opp for chilenerne at den norske havbruksforvaltningen kan være verd å se nærmere på.

Annonse

Gustav-Erik Blaalid

- Vi har fått henvendelse fra et initiativ i Chile der de ønsker å se nærmere på den norske havbruksforvaltningen, og hvordan den virker, forteller Tanja Hoel, administrerende direktør i Seafood Innovation Cluster til Norsk Fiskeoppdrett/kyst.no. Chilenerne har etablert et Salmon Cluster Program der de har som mål å lage en analyse for en bærekraftig næring. I den sammenhengen ser de til Norge mer enn noen gang før.

- Det virker som at både eksportavgift og forskningsavgift er noe chilenerne finner meget interessant. Dette er også noe de har bedt oss om å gjøre en vurdering av, forteller Tanja Hoel

Sliter tungt

Oppdrettsnæringen i Chile sliter igjen med store fiskehelse-utfordringer. Etter mange år med ILA-krise har myndighetene gjort flere grep for å begrense produksjonsveksten og få kontroll over fiskehelsesituasjonen. En stund så det ut til å virke, men nå er næringen på vei inn en ny krise. Det hjelper ikke at flere matvarekjeder i USA merker laks fra Chile som antibiotika-holdig, mens norsk laks er merket anitbiotikafri,

Klynge-modell

Tanja Hoel leder det norske klynge-initiativet Seafood Innovation Cluster som nylig fikk status som Centre of Excellence. Klyngen tar utgangspunkt i det marine miljøet i Bergen, med de største havbruksselskapene, Universitetet, Handelshøyskolen, Høyskolen samt Havforskningsinstituttet og Nifes som noen av de mest sentrale deltakerne. Klyngen har som må å gjøre et sterkt miljø enda sterkere og mer koordinert.

- Chilenerne har blitt kjent med vårt klyngeprogram, og ønsker å gjøre noe tilsvarende. Jeg tror det også spiller en positiv rolle at vår fiskeriminister Elisabeth Aspaker har tatt et initiativ overfor alle de store lakseproduserende regionene om mer samarbeid, sier Tanja Hoel.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse