Gå til innhold
Annonse
Bjørn Hersoug
Bjørn Hersoug

Chile er "back in business" som lakseprodusent, mener Bjørn Hersoug, professor ved Universitetet i Tromsø.

Annonse

Kristin Vallevik Gjerde

Chile har lagt de store sykdomsproblemene de hadde for et noen år siden bak seg, og er på full fart tilbake som stor produsent av laks. Konsesjonene var lagt altfor tett og det var ingen grenser for vekst eller biomasse, det førte til ustyrlighet i det chilenske systemet, med mye tilfeldig lokalisering.

- Området det ble produsert laks i var meget kompakt, nå har de trukket nedover og har mindre problemer, sier Bjørn Hersoug, professor ved Universitetet i Tromsø på et kvartalsseminar for laks i regi av Norsk sjømatråd tirsdag.

Stigende kostnader

Det er imidlertid dyrt og vanskelig å bevege seg ned i regionene, med lange avstander og høyere arbeidskostnader, samt høyere smoltkostnader. Det er kostbar logistikk og dyrere behandling av vann og død fisk. Mindre fisk i merdene og mer vaksine øker kostprisen, sier han.

- Norske produsenter har lavere kostpris enn Chile, og det er høyere salgspriser i Europa enn USA. Fordelen med lave kostnader i Chile er borte, dermed er det en viss skvis, sier han.

Bjørn Hersoug
Bjørn Hersoug
Bjørn Hersoug, professor ved Universitetet i Trondheim.

Gigasmell

Chile gikk på en gigantisk smell rundt 2009-10, men har vist en enorm evne til raskt comeback.

- Dette er Chile versjon 2,0. De har hatt en rask gjenoppbygging med nye sanitærtiltak, med modeller fra Norge og Færøyene, sier han.

Chile er ”back in business”, biomassen er tilbake der den var før krisen, slaktevekten er mer eller mindre 4,5 kilo, altså omtrent som før.

En ny fiskerilov, i grevens tid ifølge professoren, bidro til at syv familiedominerte selskaper som har til sammen 90 prosent av markedet, gir et stabilt marked. Det ble etablert makrosoner basert på biologiske og oseanografiske data og tillemping ut fra selskapenes logistikkønsker. Det ble også innført begrensninger på trafikk, dvs brønnbåter. Opprydding foregår fortsatt, 400 konsesjoner må relokaliseres. De nye reglene er i full virksomhet fra 2015.

- På papiret ser det veldig fint ut, realiteten er en annen historie. Men Chile har fortsatt komparative fortrinn med jevnere temperatur og rimelig arbeidskraft, sier Hersoug.

Nye utfordringer

Chile står imidlertid fortsatt overfor nye utfordringer.

- De er i gang med undersøkelse av nye områder som kan egne seg for oppdrett. Den siste utfordringen er urfolk som har begynt å røre på seg og krever rett til sjøarealer. Det er en betydelig usikkerhet. Lus er et økende og heftig problem i Chile. Det er en annen type lus enn i Norge, etter flere års behandling er begynt å bli resistent, og de har problemer med nye lusemidler, sier professoren.

Ulike vurderinger

- Dagens lave priser betyr tap for de fleste produsenter, det øker presset på restruktureringer, men det er liten interesse fra chilenske banker til å finansiere dette, ifølge Hersoug.

Mainstream, Cermaqs oppdrettsselskap, og Marine Harvest opererer med ulike strategier i Chile. Mainstream har nylig kjøpt en av de største produsentene der mens Marine Harvest er mer forsiktig. Konsolideringen fortsetter imidlertid, en rekke selskaper har gjort oppkjøp den senere tid. For eksempel har Lerøy solgt sitt Pacific Seafood til chilenske Salmones Frisour.

- Cermaq har god tilgang på kapital, spørsmålet er hvor mye de vil satse, sier Hersoug.

Peru kommer

Peruanerne er fortsatt interesserte i laks i Chile og har kjøpt opp Invermar og Pesquera Yadran.

- Det er stor økonomisk vekst i Peru, de er ikke lenger den fattige fetter, sier han.

Prognosene for inneværende års produksjon varierer med hvem man spør.

- Her er det litt ulike tallstørrelser ute og går. Selskapenes siste prognose sier 516 000 tonn. Nordea sier et sted mellom 380 og 510 000 tonn, mens Sernapesca anslår 485 000 tonn. Jeg personlig heller mer mot 480 000 tonn, sier professoren.