Foto: Nofima

CT-røntgen som avlsverktøy av laks?

Avl av laks er et kontinuerlig pågående arbeid, som krever mye tid og ressurser. I et nytt prosjekt er en ikke-inngripende metode undersøkt for å sjekke om den gir like pålitelige data som dagens metoder.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Hvert år dannes det mange hundre nye laksefamilier i norske avlsprogram. Familiene består av helsøsken som har blitt valgt ut på bakgrunn av ønskede egenskaper eller gener hos foreldre og søsken. Disse familiene er såkalte stamfiskkandidater for neste generasjon laks. For å teste hvilke av familiene som har de beste egenskapene oppdretterne er på utkikk etter så merkes individer fra alle familiene som så gjennomgår en normal produksjonssyklus – spredt geografisk for å teste familiene i ulike produksjonsforhold.  Når slaktetidspunkt så nærmer seg blir de ulike stamfiskkandidatene testet for vekst, filetfarge, fettinnhold, helse, sykdom og mye mer. Dette skjer ved obduksjon av et representativt antall fisk.

I dette nylig avsluttede FHF finansierte prosjektet var målsettingen å sjekke om CT skanning var like nøyaktig som manuell disseksjon for å sjekke arvbarhet på sammensetting av vev hos laks (for eksempel fettfordeling). I tillegg var målsettingen å sjekke om det var mulig å måle pigmentering av muskel mens fisken er hel, og å sjekke arvbarhet av melaninflekker og undersøke om CT røntgen kunne brukes til å påvise melaninflekker. Prosjektet har vært ledet av Nofima som har samarbeidet med Benchmark Genetics Norway og Danish Technological Institute.

- Dersom det er mulig å bruke verktøy som gjør at fisken kan analyseres hel og mens den fortsatt er i live vil dette kunne øke nøyaktigheten av seleksjon, sier prosjektleder Anne Kettunen i Nofima. Dette fordi en slik metode tester egenskapene hos et dyr som selv senere kan bli stamfisk, og ikke teste på søsken slik det gjøres med dagens metoder. I tillegg blir det en del feilmåling ved obduksjon av laks, da noe av muskel for eksempel fester seg på hodet til fisken og blir beregnet som svinn. En ny metode vil altså kunne akselerere den genetiske gevinsten.

Lovende for bruk av CT-røntgen 

Det ble i prosjektet påvist at CT røntgen kunne brukes til å se på fettfordeling og vevssammensetningen i laksen. Derimot ble det ikke påvist arvbarhet av melaninflekker og det ble heller ikke vist at det var mulig å kvantifisere melaninflekker ved bruk av metoden. Filetspalting og filetfarge var heller ikke mulig påvise ved bruk av CT.

- Det er mulig å kunne bruke CT røntgen til mer enn det som er påvist i denne studien sier Anne Kettunen. Ved å justere på softwaren kan det påvises andre typer kvalitetsparametere som ikke var en del av denne studien.

Det største potensialet for CT-skanning av levende fisk er presise avlsverdier målt direkte på avlskandidatene. Dette tillater minimering av antall forsøksdyr og økt nøyaktighet på de estimerte avlsverdiene, og gitt moderate arvegrader, økt genetisk framgang.

Sluttrapporten i prosjektet kan lastes ned her.