Data som rapporteres inn til Mattilsynet fra settefiskanlegg er i dag av dårlig kvalitet. Illustrasjonsfoto: Linn Therese Skår Hosteland.

Dårlige data fra settefiskanlegg

Dårlige tall gjør at en ikke kan si noe sikkert om fiskevelferden på settefiskanlegg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Veterinærinstituttet  har på vegne av Dyrevernaliansen fått utarbeidet en rapport som fiskevelferd i settefiskanlegg.  Dette ble en utfordring for forskerne. 

Fagansvarlig for fiskehelse Brit Tørud ved Veterinærinstituttet forteller at utarbeidelsen av rapporten ble en utfordring fordi de ikke fikk tak i gode data fra Mattilsynet. 

- Vi har faktisk ikke gode nok registreringer til å si noe om hva som foregår i settefiskanleggene.

Får ikke oversikt over dødeligheten

Dette var noe som forskerne oppdaget da de skulle se på den månedlige innrapporteringen av dødelighetstall til Mattilsynet.

- Det viste seg at kvaliteten på dataene var dårligere enn det vi hadde tenkt oss.

Hun forklarer at i dag må settefiskanleggene rapportere på kar-nivå, hvor mange fisk det er i karene den siste dagen i måneden, gjennomsnittsvekten og hvor mange fisk som har dødd måneden før.

- En vet også at fisk i settefiskanlegg blir flyttet ofte, også innad i en måned.

Dette betyr ifølge fiskehelseansvarlig at i noen tilfeller blir samme fisk telt flere ganger.

- Konkret betyr dette at en ikke greier å få en oversikt over den årlige dødeligheten, og ifølge Tørud betyr dette at en ikke får oversikt over dødelighet fra klekking og til smolt.

Hovedkonklusjoner

Oversikt over kvalitet på innrapporterte data fra settefiskanlegg

  • De data som innrapporteres fra settefiskanlegg per i dag, er ikke av god kvalitet.
  • Det er trolig ikke god nok kvalitetskontroll av tallene og de er for unøyaktige til at de kan brukes som et godt mål for velferd.
  • Kravene til innrapportering bør endres.

Nye anbefalinger til krav om innrapportering:

  • Rapportering skal være på fiskegruppe-nivå, der hver fiskegruppe har en unik ID som er mulig å følge gjennom hele produksjonen.
  • Rapportering bør skje oftest mulig, minst ukentlig, men helst daglig .
  • Det bør defineres bedre hvilke tall som skal rapporteres; beholdning er den beholdningen anlegget har på dagen for rapportering.
  • Antall døde fisk bør kategoriseres i grupper etter dødsårsak, samt det må være klare definisjoner på hva som skal med i dødelighetstallet f.eks. destruksjon, utsortering og svimere

Kartlegging av dødelighetstall og estimert dødelighet i settefiskproduksjonen

  • Den gjennomsnittlige månedlige dødeligheten varierer fra 0,7 % til 2,4 %.
  • Det ses en utvikling mot høyere dødelighet fra 2015 til 2018.

Produksjonsparameter som gir utslag på dødelighetstallene

  • Utfordringer med kvaliteten på data gjør at det er vanskelig å analysere risikofaktorer.
  • Analysen viser at antall fisk i hver vektklasse per lokalitet ikke har noe å si for den gjennomsnittlige dødeligheten i gruppen.
  • Det ble ikke funnet noen signifikante sammenhenger mellom de viktigste produksjonsparameterne og dødelighet.

Hele hovedkonklusjonen kan leses i rapporten. 

- Vi kan heller ikke se når det dør mest fisk, er det i forbindelse med enkelte operasjoner eller slikt, det har vi ikke fått til.

Varierende mellom anlegg

Det vi har sett, noe som ikke er noen overraskelse, er at det dør fisk i de minste stadiene enn det gjør senere.

- Vi lagde også en spørreundersøkelse for å sette forholdene i sammenheng med drift med mer, men fordi vi ikke kjenner fiskegruppe ble det vanskelig å knytte dødelighet mot dette. 

Hun forklarer videre at de kunne se forskjeller på mellom dødelighet mellom anleggene, noe som ifølge fiskehelseansvarlig at det er anlegg som har forbedringspotensial. 

- Det vi så av spørreundersøkelsen var at ikke alle hadde tid til å tenke på dyrevelferd. Dette var et ankepunkt for noen.

- Ikke optimalt

Andre faktorer som spiller inn på forskjellene var at anleggene har ulik tilgang på ressurser.

- Så når en skal begynne å sammenligne og prøve å finne årsaker i noe som er så forskjellig så, så ble dette også mye vanskeligere enn det vi hadde sett for oss.

En av hovedanbefalingene i rapporten er at det endres krav til innrapportering til Mattilsynet.

- Dette er noe som vi kommer til å gjøre. Vi er kunnskapsstøtte til Mattilsynet og de er klar over at dette ikke er optimalt.

Rapporten “Dyrevelferd i settefiskproduksjonen – Småfiskvel”  kan leses i i sin helhet her.