Grønne tillatelser:
Økonomisk suksess, men miljømessig fiasko
Uklare regler, uklare ansvarsforhold, manglende oppfølging av brudd på lusegrensene og manglende sanksjoner har gjort at de grønne tillatelsene ikke drives annerledes enn de ordinære, viser en gjennomgang av ordningen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Miljømessig har de grønne så langt blitt en fiasko. Men de sørget samtidig for at myndighetene tjente langt mer på en ny tillatelse enn de før hadde gjort. Det viser en gjennomgang professor emeritus Bjørn Hersoug (UiTø og Nofima) og seniorforsker Roy Robertsen (Nofima) har gjort. I en artikkel i Norsk Fiskeoppdrett NF nr 1 har de to sett nærmere på bakgrunnen for tiltaket, gjennomføringen og resultatene.
- De grønne tillatelsene var et kompromiss mellom vekst og verneinteresser. Kriteriene var imidlertid vage og saksbehandlingen ble både tungvinn, langdryg og kostbar, forteller professor emeritus Bjørn Hersoug.
- I artikkelen er dere ganske kritisk til hvordan oppfølgingen av tillatelsene har vært.
- De fleste av oss, også vi forskere, trodde at dette var et eksperiment som skulle bidra til større bærekraft gjennom atskillig strengere lusegrenser på hhv. 0,1 og 0,25 kjønnsmodne hunnlus, mens den vanlige grensen var 0,5. Slik har det ikke fungert, p.g.a. uklare regler, uklart ansvarsforhold, manglende oppfølging av brudd på disse grensene og manglende sanksjoner, sier han.
Uklare kriterier
Hersoug mener derfor de grønne og supergrønne tillatelsene så lang ikke har blitt drevet særlig forskjellig fra de ordinære tillatelsene.
Administrasjonsmessig mener han ordningen heller ikke ble noen suksess.
- De uklare kriteriene førte til mange konflikter, med behandling i rettsapparatet og mye merarbeid for alle impliserte, sier han.
Heller ikke med hensyn til ny teknologi har ordningen levet opp til forventningene.
- Det meste som ble tatt i bruk var allerede velkjent i næringen. Eneste unntaket var bruk av triploid laks. Det ble gjort atskillig marginale forbedringer, både i forhold til lusebekjempelse og rømming. Disse resultatene er nå åpent tilgjengelig for alle, via rapporter på Fiskeridirektoratets hjemmesider.
Beskjeden vekst
På plussiden nevner Hersoug at ordningen med grønne tillatelser fikk satt en større og mer riktig pris på en lakseoppdrettstillatelse.
- Ordningen med auksjon viste det mange av oss hadde sagt i årevis, nemlig at den reelle verdien av en tillatelse var mye høyere, minst fem ganger høyere, enn den fastprisen myndighetene opererte med. Følgelig var bruken av en auksjon en suksess.
- Vi mener også at "de grønne" banet vei for både trafikklyssystemet med mer objektive kriterier, og utviklingstillatelser som presenterer virkelig ny teknologi og i stor skala.
Hersoug påpeker også at kanskje det viktigste med de grønne tillatelsene var at de sørget for en beskjeden vekst i en periode med små eller ingen mulighet for ekspansjon.
- Men de gjorde det ved å innbille nesten alle at disse tillatelsene skulle drives atskillig mer miljøvennlig enn de øvrige. Slik har det ikke fungert til nå, sier han.