Designet landbasert lakseoppdrett for containerhavn i Oslo

Grinde er utdannet arkitekt ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (AHO), og mottok diplom i januar 2017. Konseptet FISH var hans diplomoppgave, og bygger på idéen om å ha landbasert lakseoppdrett i Oslo, med full produksjonslinje og besøkssenter.

- Jeg ønsket å utforme et typebygg for en spesifikk produksjonslinje, og så at landbaserte anlegg for det meste var utformet for å passe inn i prefabrikkerte industrihaller, forteller han om bakgrunnen for oppgaven.

Dette ønsket han å snu om på, og utforsket muligheten for å designe et bygg spesifikt for denne bruken. Selv mener Grinde at det viktigste med prosjektet er innsikten besøkssenteret gir i lakseproduksjon.

- Transparente prosesser er noe som kan gjøre mye for mattrygghet og dyrevelferd.

Benytter seg av RAS-teknologi

Anlegget som er designet for å ligge på Grønlikaia, skal ha produksjonskapasitet for å tilfredsstille hovedstadens laksekonsum.

- Jeg tok utgangspunkt i at nordmenn spiser ca 10 kg laks årlig, og for Oslo vil det si ca 6000 tonn i året. Dette er medregnet en tetthet på 25kg/m3.

- Anlegget har en vanvittig kapasitet til å holde på vann, så forutsatt at man har teknologi til å garantere vannkvaliteten, kan man sikkert klare tre ganger så mye. Jeg leste for ikke så lenge siden om en doktoravhandling som konkluderte med at tettheter på 75 kg/m3 fungerte optimalt, legger han til.

Grinde påpeker at i en reell situasjon så ville nok ikke området Oslofjorden være beste lokalitet for et landbasert oppdrettsanlegg.

- I dette idéprosjektet så er det riktignok tatt utgangspunkt i at dette vil fungere optimalt ved å bruke en resirkuleringsteknologi, slik at de største delene av anlegget vil holde vann som er hentet fra havnebassenget.

Bygget er designet med sirkulære vanntanker med en overhengende konstruksjon som inneholder både produksjonshall, gangbroer, klekkeri og slaktelinje.

- Dette gir effektive kvadratmeter i forhold til antall liter vann. Hvis man opererer med en tetthet på 75 kg/m3 så klarer man 18 000 tonn fisk i året.

Fullstendig 

I dag er det ingen landbaserte oppdrettsanlegg i produksjon i Norge. Fredrikstad Seafoods anlegg er under utbygging i Østfold, og vil således sette Østlandet på kartet for norsk lakseproduksjon. Les mer om dette her.

I likhet med anlegget i Fredrikstad, er FISH designet med alle produksjonsfaser koblet sammen til én kontinuerlig produksjonslinje.

- Dette vil si fra klekkeri til ferdig filet, som medfører at man slipper transport mellom de ulike fasene.

I tillegg går det et besøkssenter gjennom anlegget. Dette gjør produksjonen til en transparent prosess som kan sikre mattrygghet og dyrevelferd.

Oppdrett som kulturtilbud

I løpet av prosessen har arkitekten vært i kontakt med flere som driver med landbasert matfisk- og smoltproduksjon, blant annet et dansk firma som leverte teknologi og industrihaller for slik produksjon.

- Jeg skjønte tidlig at jeg måtte se bort fra konvensjoner i dagens praksis, og heller tenke selve bygget helt på nytt. Da gjaldt det først å løse effektiv logistikk, enkle konstruksjoner som hadde god kapasitet til å holde vanntrykk osv, forteller han.

Grinde har derimot ikke fått noen tilbakemeldinger på det ferdige prosjektet, men han legger til at det var flere som synes at det var spennende at han valgte å jobbe med dette.

- Det er svært få diplomoppgaver ved Arkitektur- og Designhøgskolen som handler om matproduksjon.

Arkitekten påpeker at dette ble gjort som et idéprosjekt, som skulle undersøke hva et moderne industribygg for matproduksjon kunne være for Oslo. Anlegget inneholder også et besøkssenter som ville supplere fjordbyens kulturtilbud, og som også ville blitt en destinasjon i seg selv.

- Jeg ville for eksempel heller dra dit enn til operataket, sier han. 

Bakgrunn for prosjektet kom fra et besøk til et akvarium for nordisk fisk i Kotka, Finland, kalt Kotka Maretarium. Der har de blant annet atlantisk laks.

- På akvariet fikk jeg et godt innblikk i hva som måtte ligge til rette for å kunne holde fisk på land. Dette var i grunn mer interessant enn å besøke et oppdrettsanlegg, i og med at de som jobbet der var lidenskapelig opptatt av fisken, og ikke av produktet.

- Hele grunnlaget jeg brukte for å tegne anlegget var å begynne med fisken, og se hvordan de ulike livssyklusene kunne informere et design, forteller Grinde.

Utmerker seg

Og Grinde forteller om gode tilbakemeldinger så langt. På tross av disse vil det nok kunne ta tid før FISH-konseptet skal kunne bli realisert.

- Først må det i så fall gjennom en omfattende forprosjektering med et tverrfaglig konsulentteam, sier han.

Grinde legger til at det også er mye som skal etterprøves og optimaliseres. Regnestykket mellom produksjonskapasitet, tilgjengelig resirkuleringsteknologi, avfallshåndtering og etterforedling av biprodukter er noe som må være på plass for at konseptet kan videreutvikles. I slike bygg så er det utrolig mye som skal gå sammen.

- En diplomoppgave ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo er tegnet på fire måneder. Og dette gir ikke akkurat byggeklare tegninger, poengterer han

Grinde har vunnet flere priser for designet. Dette inkluderer Norske Arkitektstudenters Stålpris 2017, Statsbyggprisen 2017 og nylig DOGA-Merket 2017.

Juryen for Statsbyggsprisen sa eksempelvis i sin begrunnelse at "Kandidaten har undersøkt lakseoppdrettsvirksomheten i Norge, og utviklet et innovativt prosjekt som går på tvers av dagens normale praksis, for å løse miljøproblemer og skape alternative muligheter."