Fôringsmaskin. Foto: Akva Group.

Det havbruksnæringen vet om utslipp av mikroplast fra fôrslanger

Kyst.no har snakket med fôrleverandører og rørprodusenter om deres estimater på utslipp av mikroplast fra fôrslanger. Etter det vi erfarer har bare én aktør tatt for seg problemstillingen og regnet på det, men et gjennomgående tema er at alle nå ønsker å vite mer om utslippene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Forrige uke kom Naturvernforbundet med estimater på at over 300 tonn mikroplast slippes ut av oppdrettsnæringen gjennom slitasje av fôrrør.

Kyst.no har gått dypere inn i saken for å se hva næringen faktisk vet om disse utslippene. Det utstyrsleverandørene er enige om, er at det er svært vanskelig å beregne utslippet.

Les også: Dette vet man om mikroplast i sjø og fisk

Lasse B. Brekke, som er medierådgiver TESS som selger en type fôrslanger, forteller de ønsker å påpeke at utslippet er langt lavere enn Naturvernforbundets rapport fastslår.

- Samt at en fôrslange har vanligvis en levetid på 15-18 måneder, ikke fem år som nevnt i artikkelen, sier han

Selskapet estimerer rundt 4000 meter med slanger på ett anlegg, og slangene varierer med en lengde fra 80 til 400 meter. Bakke sier også deres fôrslanger er godt testet og sammenliknet med slanger fra andre leverandører.

-  Vi har vårt hovedfokus på miljø og kvalitet gjennom hele utviklingsprosessen. Vi er alene på markedet om å produsere en antistatisk fôrslange, som kan resirkuleres til samme formål, sier han og påpeker at miljøhensyn er det grunnleggende parametere den er bygget på.

- Vi samarbeider kontinuerlig med ledende oppdrettsselskaper for å begrense utslipp av mikroplast og skape de mest slitesterke slangene på markedet, legger han til.

- Vanskelig å regne på

Han legger til at de er positive til fokuset som er gitt av Naturvernforbundet på mikroplast, men uenig i regnestykket deres.

- Regnestykket kan virke noe enkelt, da det er lite informasjon i rapporten om forholdene av undersøkelsen. Det er stor forskjell på slitestyrken på materialet av slangen, samt slangenes organisering i drift.

- Likeledes kan optimalisering av driftsforhold, spesielt arbeidstrykk, gi gode forhold til å redusere slitasje. Fôret transporteres med så lav hastighet som mulig. Slangene ligger optimalt plassert i sjøen, med tanke på minst mulig svinger og størst mulig bøyeradier. Fôrets konsistens, geometri og hardhet, kan ha stor innvirkning på slitasjen av slangen. Dette er betydelige elementer som bør spille inn i en slik utredning, slår han fast.

Trude Olafsen i AKVA Group, vil bidra til mer kunnskap om mikroplast. Foto: Therese Soltveit.

- Vil bidra til mer kunnskap

Trude Olafsen, fra AKVA group som også produserer fôrslanger i polyetelen av trykkrørskvalitet, forteller at de ikke har gjennomført beregninger på mikroplast via fôrslanger, og ikke kjenner til at det er gjort grundige undersøkelser på det.

- Men vi synes på mange måter det er bra man setter fokus på problemstillingen. Vi er likevel spørrende til om dette med 300 tonn er et riktig estimat, og tror dette er et vanskelig regnestykke med mange ukjente variabler, sir Olafsen til kyst.no.

Hun forteller de kunne tenke seg at gjerne et forskningsinstitutt gjennomførte grundigere arbeid på mikroplast fra oppdrett.

- Men det er nok komplisert å regne på da også, så det er ikke sikkert det er så lett å komme fram til en konklusjon. Kunnskap om temaet er likevel viktig for oss som leverandører.

Hun legger til at de fleste slangene nok byttes ut oftere enn hvert femte år, og at de slites ujevnt, med blant annet mer slitasje i en bøy enn der slangen ligger rett.

- Vi bidrar gjerne til å få fram mer kunnskap for å få oversikten over de faktiske utslippene og hvilke konsekvenser de har, sier Olafsen.

Også NIFES har sagt de vil bidra til mer kunnskap ved å etablere en målemetode for mikroplast.

Mener mengde utslipp er uvesentlig

Noralf Rønningen som er prosjekt- og utviklingssjef i Aqualine, påpeker at fôrtransport gjennom vann ikke sliter på rørene og heller ikke gir utslipp av mikroplast. Foto: Therese Soltveit.

Noralf Rønningen som er prosjekt- og utviklingssjef i Aqualine, som også produserer fôrslanger produsert i polyetylen HDPE, forteller de har brukt mye tid og krefter på å utvikle fôrslanger som fjerner problemet med statisk elektrisitet, og har en svært god løsning på dette.

- I den forbindelse hadde vi også et betydelig fokus på å beholde lang levetid på fôrslangene. Lang levetid betyr mindre slitasje og mindre mikroplast i sjøen. Sammen med vår leverandør av fôrslanger arbeider vi aktivt med å finne nye løsninger for å redusere slitasjen.

Men heller ikke de har regnet på hvor mye slitasje og derved antall kilo mikroplast som spres, men påpeker at de arbeider målbevisst for å kunne utvikle og levere utstyr til oppdrettsnæringen med minst mulig negativt fotavtrykk.

- At Naturvernforbundet tar tak i denne utfordringen er positivt, da den setter i gang en diskusjon og en bevisstgjøring omkring temaet som til sist finner bedre løsninger for oppdrettsnæringen.

- Stemmer det Naturvernforbundet har kommet frem til? At næringen slipper ut 300 tonn mikroplast årlig?

- For oss er det viktigste at mikroplast fra fôrslanger dokumenteres og at dette er et problem som næringen kan ta tak i og finne gode løsninger på. Selv om mengden er 10 tonn eller 300 tonn, må vi gjøre det som er nødvendig for å unngå mikroplast fra fôrslanger, sier han.

De vet ikke nøyaktig gjennomsnittlig lengde på fôrslanger, med de har i forskjellige sammenhenger benyttet 300 meter som gjennomsnittlig lengde.

- Fôrtransport gjennom vann utslippsfritt

Rønningen legger til at erfaring fra andre bransjer f.eks. kommunal vann- og avløpsteknikk, viser at transport av vann, og med diverse tilsetninger, i plastrør viser en ikke målbar slitasje.

- Og dette har vært i daglig bruk i mange år. Det vil sikkert bety at vi kan oppnå det samme resultatet med å bruke vann som transportmedium av fiskefôret fra flåte til merd. Og da blir ikke mikroplast fra fôrslanger målbar, sier han

- Andre positive effekter samtidig er at energiforbruket reduseres betydelig, levetiden på fôrslangene øker kraftig, man har også lavere innkjøpspris på fôrslanger ved at en kan bruke standard plastrør. Og kanskje viktigst av alt reduseres fôrsvinnet. Aqualine har lagt inn vanntransport av fôr som en viktig del av søknaden om utviklingstillatelser, påpeker han.

Han legger videre til at de har merket seg at Sjømat Norge og Naturvernforbundet har inngått et samarbeid om temaet, og skal ha et møte på nyåret.

-  Næringen tar ansvar for å finne løsninger for å redusere utslipp av mikroplast, mener han.

Vil ikke røpe tall

Henrik Stenwig i Sjømat Norge har også uttalt at de ikke er overrasket over mikroplastdebatten, samt har egne beregninger på utslipp av mikroplast fra fôrslanger uten at han ville gå ut med disse

Les også: Ikke overrasket over mikroplastdebatt

Ahlsell som også distribuerer fôrslanger viser til Arges som produserer slangene for kommentar, men det har ikke passet med dialog.

Ida Grong Aursand i Biomar, vil gå gjennom kunnskapsgrunnlaget i rapporten til Naturvernforbundet. Foto: Biomar.

Vil se nærmere på faktagrunnlaget

Ida Aursand som er forskningsdirektør i BioMar Norge, forteller de ikke har sett direkte på rapporten fra Naturvernforbundet.

-  Men generelt er dette er en tematikk vi er opptatt av, og vi trenger å sette oss nærmere inn i faktagrunnlaget i denne undersøkelsen, sier hun.

Hun legger til at de, som fôraktør, prøver å påvirke der de kan påvirke, blant annet med tekniske team som kan bistå kunder med råd rundt fôring og fôringsanlegg.

- Vi bistår våre kunder med teknisk gjennomgang og dokumentasjon av utforingsanlegg for blant annet å minimere slitasje i fôrslangene, legger hun til.

Skretting har regnet

Også Skretting har egne tekniske team på merdkanten som rådgir kundene for rett oppsett av fôringsanlegg. Ifølge kommunikasjonsjef for Skretting Norge, Leif-Kjetil Skjæveland, prøver de i hovedsak å sørge for at rørene er rette slik at man ikke sliter plast.

Leif Kjetil Skjæveland, kommunikasjonssjef i Skretting. Foto: Skretting.

Brødrene Dahl har sammen med Skretting Norge, gjort beregninger på deres inspeksjoner på norske oppdrettsanlegg.

- Våre beregninger viser vel 6 tonn i året som «worst case» (Naturvernforbundet anslår 325 tonn) .  Når fôret går igjennom røret sliter det ikke jevnt på hele røret men i skøyter og svinger, sier Skjæveland.

Cargill har ikke svart på henvendelser om kommentar til saken.

Les også: Mikroplastutslipp fra fôrslanger kan være som fra én kunstgressbane