Dette vet man om mikroplast i sjø og fisk
Europas matsikkerhetsorgan (EFSA) har de siste årene klassifisert mikroplast og nanoplast i mat som et fremvoksende problem. På bakgrunn av dette gjennomførte de allerede i fjor, en vurdering av potensielle farer for forbrukere fra plast i mat. Det man vet mest om er forekomster i fisk og hav, men mye mer kunnskap må på plass for å kartlegge situasjonen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Naturvernforbundets undersøkelser konkluderer med at norske oppdrettsanlegg er kilde til store mengder mikroplast i havet. De hevder så mye som opptil 325 tonn mikroplast fra plastrør brukt til fôring av fisken kan slippe ut i havet hvert år.
Les også: Hevder oppdrett er stor kilde til mikroplast via fôrslangene
EFSA definerer mikroplast for partikler som varierer i størrelse fra 0,1 mikrometer (μm) til 5 millimeter. Nanoplastikk måles fra 0,001 til 0,1 μm (dvs. 1 til 100 nanometer).
De fikk i fjor utført en vurdering av potensielle farer for forbrukere fra mikroplastikk og nanoplastikk i mat.
De hadde i studien en omfattende gjennomgang av eksisterende litteratur om emnet, og fant at det finnes lite data om forekomsten, toksisiteten og effekten av plast etter at dyr spiser det. De fant også begrenset med informasjon rundt hva som skjer med partiklene etter fordøyelse.
Finnes data på fisk og hav
Dr. Peter Hollman er seniorforsker ved RIKILT forskningsinstitutt og lektor for ernæring og helse, ved Wageningen University i Nederland, og var medlem av arbeidsgruppen som hjalp EFSAs panel med kartleggingen.
Han slår fast at det ikke finnes data om nanoplastikk i mat, men en del om mikroplastikk, spesielt når det gjelder sjødyr og havmiljøet.
- Fisk har gjerne høye konsentrasjoner av mikroplast, men siden det opptrer mest til i mage og tarm, blir de vanligvis skilt ut og forbrukerne blir ikke utsatt for dem. Men i krepsdyr og bløtdyr som østers og blåskjell spiser man fordøyelseskanalen, så det er noe eksponering der, konkluderte han etter publiseringen.
Mikroplast skader sannsynligvis ikke mennesker
At det skal være farlig for konsumentene at fisken inneholder mikroplast, mente han da var for tidlig å si.
- Men det virker lite sannsynlig, i hvert fall for mikroplast.
Stor usikkerhet rundt nanoplast
Det EFSA er bekymret for, er høye konsentrasjoner av polyklorerte bifenyler (PCB) og polycykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som kan akkumuleres i plasten. Det kan også være rester av forbindelser som brukes i emballasje som bisfenol A (BPA). Stoffene bekymrer, ettersom noen studier tyder på at de etter inntak gjennom mat kan overføres til vev.
- Vi vet at konstruerte nanopartikler kan komme inn i menneskelige celler, slik at dette kan få konsekvenser for menneskers helse. Men mer forskning og data er nødvendig, slår de fast.
EFSA har per i dag ikke noe MRL eller satt en grense for toksisk inntak av nanoplast. Men med begrensede data, anslo EFSA at noen skjell (på 225g) kan inneholde opptil 7 mikrogram mikroplast. Det var per juni 2016 den høyeste målte konsentrasjonene av PCB eller BPA funnet i sjødyr.
- Dette er et «worst case scenario», og er likevel en begrenset del av en totale eksponeringen for disse stoffene. Et inntak av denne mengden ville øke PCB-eksponeringen med mindre enn 0,01 prosent eller BPA-eksponering med mindre enn to prosent.
Oppfordrer til mer forskning
EFSA ønsket med gjennomgangen å legge grunnsteinen for at de vitenskapelige miljøene, slik at de kunne etablere et klarere bilde av situasjonen.
- Kunnskap om giftighet av nanoplastikk er spesielt nødvendig fordi disse partiklene kan trenge gjennom alle slags vev og til slutt ende opp i celler.
Studien foreslår også å standardisere analytiske metoder, for å hjelpe med overvåkning av disse stoffene.
Etter det kyst.no kjenner til er det ikke gjennomført lignende studier etter EFSA-gjennomgangen.