Dokumenterer miljøeffekter av havbruk i Midt-Norge
- Havbrukere i midt-Norge har i to år samlet dokumentasjon. Nå foreligger en omfattende rapport som viser hvilke fotspor næringen setter, melder Sjømat Norge.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
– Slik dokumentasjon er avgjørende. Det gir både oss og forvaltningen kunnskap og et faglig grunnlag. Det er denne kunnskapen som må brukes når næringen skal utvikles videre, sier Alf Jostein Skjærvik i en pressemelding.
Skjærvik er leder av Sjømat Norges havbruk midt, (tidligere FHL Midtnorsk havbrukslag) og tok sammen med styret i 2013 initiativ til prosjektet.
– Det er mange som synser. Vi trenger dokumentasjon av miljøeffektene av sjøbasert lakseoppdrett. Dette arbeidet har pågått i lang tid og omfatter syv uavhengige delprosjekter ledet av egne uavhengige fagansvarlige institutter og bedrifter.
Rambøll har på oppdrag fra Sjømat Norge havbruk midt koordinert prosjektfremdrift og publisert samlerapporten. Prosjektet ble initiert etter at en gjorde tilsvarende for Nordmøre i 2012. Finansieringen av det heler er gjort av AquaGen, Bjørøya Fiskeoppdrett, Lerøy Midt, Marine Harvest, Midt-Norsk Havbruk, Måsøval Fiskeoppdrett, Salmar, Salmonor og Sinkaberg-Hansen.
- God tilstand
– Uten å gå inn på enkeltresultater, viser arbeidet etter min mening at det slettes ikke står så dårlig til med miljøet langs Trøndelagskysten etter 45 år med oppdrett, sier Skjærvik som samtidig legger vekt på at dette arbeidet ikke er statisk.
– Næring, forvaltning og FoU- kompetanse bør gjennom overvåking og videre prosjekter i fremtiden gjennomføre nye prosjekter slik at vi hele tiden bygger opp kunnskap etter hvert som næringen utvikler seg. Dette er noe alle parter er tjent med.
Linker til prosjektene:
HOVEDRAPPORT – samlerapport
Delprosjekt 1: Veterinærinstituttet har i en periode på fem år analysert til sammen 16904 innsendte skjellprøver fra avlivet fangst under sportsfiskesesongen. Dette gir en indikasjon på utvikling av antall oppdrettslaks i seks trønderske vassdrag. I sesongen 2015 ble det analysert 2469 laks fra de seks elvene hvorav 14 var oppdrett.
Delprosjekt 2: NINA har i 3 år undersøkt og sammenlignet innsig, livshistorie og vandringsmønsteret til villaks og rømt oppdrettslaks, i Trondheimsfjorden, elvene rundt Trondheimsfjorden, i Namsenfjorden og i Namsenvassdraget med sikte på tidlig varsling og effektiv utfisking av rømt oppdrettslaks. Andelene rømt oppdrettslaks i kilenøtene ved Agdenes (Trondheimsfjorden) var på 6,5 %, 9,5 % og 7,3 %, i henholdsvis 2012, 2013 og 2014. For kilenøtene i Namsenfjorden (delprosjekt 2b) var andelen rømt oppdrettslaks 5,7 % og 5,0 % i henholdsvis 2013 og 2014.
Delprosjekt 3: SINTEF Fiskeri og havbruk AS har etablert strømmodeller for simulering av gjensidig påvirkning av smittestoff mellom ulike oppdrettsanlegg i sjø. Systemet beskriver risikoen for smitte fra/til lokaliteter og viser årstidsvariasjoner som er nyttig for epidemiologiske vurderinger.
Delprosjekt 4: NTNU har utført en studie for å bestemme om utslipp fra oppdrettsanlegg hadde kjemiske og økologiske virkninger på det pelagiske/planktoniske økosystemet for to valgte områder med tilhørende referanseområder. Dette er gjort i en periode på ett år og resultatene er ikke entydige. Det må gjennomføres nye tidsserier både i nord og sør for å inkludere år-til-år variasjoner og for å finne egnede referanseområder.
Delprosjekt 5: Aqua Kompetanse AS har vurdert resultater fra 90 bunnundersøkelser fra resipienter i nærområdet ved 72 sjøbaserte oppdrettslokaliteter i Trøndelag. Det var ikke mulig å spore noen store endringer over tid som indikerer lokal forverring av miljøtilstanden for 70 av anleggene.
Delprosjekt 6: Havbrukstjenesten AS har vurdert bunnundersøkelser under anleggene fra 40 lokaliteter med fisk fra vår- og høstgenerasjon 2012. Vurderingen viste ingen sammenheng mellom lokalitetens maksimale tillatte biomasse (MTB), utfôret mengde, størrelse på merder eller hastighet på vannstrøm opp mot bunnundersøkelsens kategori. Dette indikerer at det er de gitte miljøforholdene på den enkelte lokalitet som er den viktigste faktoren for eventuell akkumulering av organisk materiale.
Delprosjekt 7: NTNU, institutt for marin teknikk har ved hjelp av en masterstudent etablert en liste med relevante publikasjoner i forhold til miljøeffekter av oppdrett av laks i Norge.
Prosjektet som helhet har medvirket til å skaffe dokumentasjon som er en forutsetning for en kunnskapsbasert vurdering av dagens drift, og som et faglig grunnlag for vurdering av hvordan næringen kan utvikle seg videre i regionen.
