Kjell Maroni fagsjef havbruk i FHF sier de ikke har noen forsøk gående på blanke og gjennomsiktige lus. Foto: Pål Mugaas Jensen/Kyst.no.

Lakselus: - Ensidig bruk av rensefisk kan bidra til seleksjonspress

Det mener Kjell Maroni som er fagsjef for havbruk i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Kyst.no hadde i går en sak der Mattilsyn-inspektør Mette Moen er bekymret for den raske utviklingen av blanke og gjennomsiktige lakselus.

Kjell Maroni som er fagsjef for havbruk i Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sier til Kyst.no at de ikke har noen konkrete prosjekter som ser på akkuratt dette temaet nå, om det kan bli en del av fremtidig forskning finansiert av FHF sier han vil vurderes frem mot kommende utlysninger.

- At det forekommer blanke/gjennomsiktige lus har vært kjent og diskutert i mange år, uten at noen konkret så vidt FHF kjenner til har dokumentert at det har blitt større andel slike lus de siste årene. Ved Lusesenteret SLRC i Bergen er det observert at det er variasjoner i pigmentering mellom lus, men de har jo ikke rensefisk som eventuelt påvirker en seleksjon i LiceLab, sier Maroni til Kyst.no.

En hypotese om at det kan være slik at lus kan være lysere rett etter skallskifte enn når de har eldre skall sier han også har vært diskutert.

- Da kan det være slik at det ikke direkte er rensefisken som selekterer mørke lus, men at rensefisken fortløpende beiter ned de eldste lusene og dermed flest yngre, lyse lus sitter igjen, påpeker fagsjefen. 

- Ulike tiltak og metoder

FHF har fokus på kunnskapsbehov som kan sikre best mulig forebygging og kontroll av lakselus. Han påpeker at en forutsetning for at næringen over lang tid skal lykkes med dette vil også være rotasjon mellom og kombinasjon av ulike tiltak og metoder.

- Ensidig kontroll med bare bruk av rensefisk vil sannsynligvis kunne bidra til et seleksjonspress som favoriserer lus med visse egenskaper, det kan være som omtalt her lyse/gjennomsiktige lus, men også lus som er bedre til å suge seg fast, bedre til å gjemme seg, er mindre osv. Selv om det ikke foreligger konkret kunnskap som dokumenterer dette, er det nok fornuftig å legge til grunn at det kan skje en slik utvikling, og derfor bruke andre metoder for forebygging og kontroll av lakselus i kombinasjon med rensefisk, sier Maroni til Kyst.no.

Han legger til at næringens og FHFs satsing rettet mot økt kunnskap om forebygging av påslag av lakselus vil etter hvert forhåpentlig også bidra med kunnskap som grunnlag for metoder som vil redusere denne utfordringen.

- Mindre påslag av lakselus vil føre til mindre behov for kontrollerende og reduserende tiltak og dermed mindre sannsynlighet for resistensutvikling og seleksjon av lus med visse egenskaper. Dette gjelder også i forhold til bruk av varmt vann og ferskvann, der NMBU sammen med UPEI i Canada så vidt er i gang med et prosjekt finansiert av FHF (Lakselusas sensitivitet for ferskvann og varmtvann).