Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene stiller seg spørsmålet om de store selskapene blir favorisert i utdelingen av utviklingstillatelser. Foto: Håvard Holmøy.

Er det bare de store havbruksselskapene som har gründergener?

- Det kan virke som om Fiskeridirektoratet mener at det kun er de store havbruksselskapene som har gründergener, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Sjømatbedriftene har gått igjennom de tre siste års tildeling av utviklingstillatelser, og mener departementet snarlig må foreta en gjennomgang av tildelingskriteriene.

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, viser til at det siden februar 2016 er omsøkt 903 tillatelser og tildelt 66 tillatelser fordelt på 11 selskaper. De aller fleste av tillatelsene er gitt til de største selskapene.

- Jeg mener et betimelig spørsmål er om det bare er de store havbruksselskapene som har gründergenet i seg, og som evner å være nyskapende, og komme opp med spennende ideer?

- Svaret på dette er selvfølgelig nei. Skaperkraften er nok likt fordelt mellom både de store, mellomstore og små selskapene, og uavhengig av om selskapet er børsnoterte eller familieeide, understreker han til Kyst.no.

Favoriserer de store

Sjømatbedriftene er selvfølgelig klar over at man benytter «først til mølla-prinsippet». De synes likevel det er påfallende få familieeide selskaper som får innvilget utviklingstillatelser.

Fredag ble det kjent at fiskeridirektoratet har gitt MOWI Norway AS tilsagn om to nye tillatelser på sitt nye konsept som består av en lukket oppdrettsenhet, formet som en donut.

- Vi vet at det er mange familieeide selskaper som har lansert prosjekter i samme gate og som er vel så interessante som de prosjektene som de store har lansert. Vi har også sett tilfeller hvor det familieeide selskapet har vært først til mølla. Likevel er det stort sett de store som forsvinner med tildelingene, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene har registrert at det fra flere hold, deriblant fra politikerne har vært snakket om at man bør foreta en gjennomgang av tildelingskriteriene. Men så langt har lite skjedd.

- Det vil sikkert være noen som mener vi er marginaliserte, og misunnelige. La det være klinkende klart: Dette handler ikke om det. Vi er opptatt av at de som er best på innovasjon skal få tildelt tillatelsene, uavhengig av om man er stor eller liten, sier han, og fortsetter:

- Alt tyder på at tiden er overmoden for å foreta en gjennomgang av dagens tildelingskriterier for utviklingskonsesjoner. Vi trenger et system hvor man oppfatter at man har like konkurranseforhold, og et system som skaper legitimitet blant alle utøvere. Derfor håper jeg at en noen av de familieeide selskapene som har søkt og hvor saken ikke er ferdigbehandlet kan få innvilget tillatelser, avslutter Eriksson.