Gå til innhold
Annonse
Salmar lokalitet. Foto: Salmar/Facebook.
Salmar lokalitet. Foto: Salmar/Facebook.

Forekomsten av klassiske vintersår ser ut til å ha blitt redusert de senere årene i Nord-Norge. En kombinasjon av forebygging med vaksine, robust smolt, god drift, og fôr som sikrer et godt slimlag på fisken, er noe av det daglig leder i Salmar Nord, Ørjan Jensen, mener er avgjørende for å holde problemet i sjakk.

Annonse

Selskapet driver lakseoppdrett i Nord-Norge, og er dermed mer utsatt for typiske vintersår grunnet de kalde temperaturene. Daglig leder Ørjan Jensen og fiskehelsesjef Tone Ingebrigtsen forteller at påvisning av vintersår forekommer, men påpeker at det per i dag ikke er en stor problemstilling på deres lokaliteter.

Ørjan Jensen, daglig leder i Salmar Nord. Foto: Privat/Facebook.
Ørjan Jensen, daglig leder i Salmar Nord. Foto: Privat/Facebook.

- Vi jobber først og fremst forebyggende. I tillegg til å sikre robust smolt og god drift, så mener vi ernæringsrikt fôr er viktig for å ivareta et godt slimlag. Vi unngår operasjoner med høy risiko, og leverer eksempelvis ikke slaktefisk med shetlandsrist (red. anm. sorteringsrist) på lave temperaturer, forteller de.

Jensen sier de jobber generelt med optimalisering av tidspunkt for utsett, da både sene høstutsett og tidlige vårutsett er å anse som risikogrupper.

- For oss er det derfor en stor glede å kunne få på plass egen smoltproduksjon fra 2017, sier Jensen og Ingebrigtsen fornøyd.

Han forteller også om færre tilfeller av vintersår de siste årene.

- Vi mener dette henger sammen med en generell forbedring i smoltkvalitet, samt optimalisering av drift og driftsform.

- Lite klassiske vintersår - mer håndteringssår

Are Strøm i Mattilsynet bekrefter at det har vært relativt lite klassiske vintersår så langt i år, noe også flere oppdrettere bekrefter ovenfor kyst.no.

- Vi ser ingen klar utvikling når det gjelder klassiske vintersår. Sår med bakgrunn i håndtering og behandling har det derimot blitt mer av. Sår som følger fisken fra settefiskanlegget har det også blitt mindre av.

Are Strøm, spesialinspektør i Mattilsynet, avdeling Salten. Foto: Privat.
Are Strøm, spesialinspektør i Mattilsynet, avdeling Salten. Foto: Privat.

Strøm jobber som spesialinspektør i Mattilsynet region nord, og forteller at vintersår oppstår hyppigst i februar/mars, og mener derfor det fremdeles er for tidlig til å konkludere for denne vinteren.

Skadeomfanget av vintersår i merdene opplever han kan variere veldig.

- Rundt en prosent med skader ses i en del tilfeller. Enkelthendelser har medført opptil tre til fire prosent. Utsett av smolt ved lave temperaturer kan under uheldige omstendigheter medføre enda større andel sårskader. Sårfisk utgjør oftest promiller og ikke prosenter av antall fisk i merd. De fleste anlegg ser ut til å greie seg gjennom vinteren uten utvikling av sårfisk av betydning, sier Strøm til kyst.no.

Når det gjelder hvilke tiltak og forbehold oppdretterne Mattilsynet anbefaler i forhold til å unngå vintersår, sier han at en god helsestatus, godt levemiljø og minst mulig håndtering er det viktigste. Også vaksinering mot vintersår, forteller han ser ut til å redusere konsekvensene i en del tilfeller.

- Dersom fisken får sår, hva kan oppdretter gjøre da?

- Skadet fisk må så langt mulig tas ut av merd og avlives. De finnes ofte i overflaten og er lett synlige. Helsefôr for å forbedre slimlaget er et alternativ. Ellers vil vel det viktigste være å fjerne affisert fisk som står som smittekilde. Behandling med antibakterielle midler kan virke bra i enkelte tilfeller, men brukes lite, understreker han.

Vintersår fakta: 

Vintersår illustrasjon. Foto: MSD Animal Health.
Vintersår illustrasjon. Foto: MSD Animal Health.

• Vintersår er først og fremst knyttet til infeksjon med bakterien Moritella viscosa, men også andre bakterier som Tenacibaculum spp. og Aliivibrio (Vibrio) wodanis kan påvises.

• Sårutvikling i sjøfasen er et velferdsproblem og medfører både økt dødelighet og redusert kvalitet ved slakting.

• Utvikling av sår er et typisk høst- og vinterproblem, men kan forekomme hele året.

• Vintersår er ikke en meldepliktig sykdom og det føres ingen offisiell statistikk over forekomsten.

• Nesten all norsk oppdrettslaks er vaksinert mot M. viscosa.

Kilde: Veterinærinstituttet.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse