Fant svakheter ved steril oppdrettslaks
Dersom bruk av triploid laks i oppdrett skal bli vellykket, må dagens oppdrettsbetingelser endres, konkluderer Thomas William Kenneth Fraser ved Norges veterinærhøgskole.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I et samarbeidsprosjekt mellom Norges veterinærhøgskole og Havforskningsinstituttet har man studert bruk av triploid laks i oppdrett for å hindre krysninger mellom villaks og rømt oppdrettslaks. Triploid laks er steril, men oppdrett av slik laks medfører en del problemer.
Lakseoppdrett er stor industri i Norge, men man er bekymret for hvilken innvirkning oppdrettsnæringen har på villaksbestanden. Hvert år rømmer hundretusener av laks fra oppdrettsanlegg, og rømlingene kan krysse seg med vill laks og gi opphav til hybrider som ikke er tilpasset et liv som vill laks. Ved bruk av steril oppdrettslaks, vil ikke rømning medføre at slike hybrider oppstår.
Les også: Flere ubesvarte spørsmål rundt triploid laks
Saken fortsetter under bildet
I doktorgradsarbeidet sitt har Thomas Fraser studert hvilket potensiale triploid laks har i norsk lakseoppdrett. Triploid laks har tre kromosomsett, et ekstra i forhold til diploid laks. For at lakseyngelen skal bli triploid, utsettes lakserogn for høyt trykk like etter befruktning. Da beholder eggene begge kromosomsettene og man får triploid yngel. Triploid laks har altså to kromosomsett fra mor og et fra far. Triploider benyttes i dag i global skalldyrproduksjon og i produksjon av laks i Frankrike og Australia. Tidligere studier har imidlertid vist at det finnes en del deformiteter i skjelettet hos triploid laks, og den tåler heller ikke høy vanntemperatur så godt som diploid laks. Derfor er den ikke så godt egnet i norsk lakseoppdrett ved dagens oppdrettsregime.
Fraser fant flere individer med skjelettdeformiteter blant triploider enn blant diploider ved de oppdrettsregimene som er vanlige i Norge i dag. Forskjellene var også større når vanntemperaturen i anleggene ble høyere. Vaksinasjon hadde flere uheldige effekter på triploid laks enn på diploid, spesielt hvis laksen ble vaksinert ved høy vanntemperatur, slik det er ved vaksinasjon om sommeren eller tidlig høst. For å minske antall triploid laks med skjelettdeformiteter og unngå uheldige effekter ved vaksinering, må det tas hensyn til vanntemperaturen.
Fraser konkluderer med at triploid laks har et potensiale i norsk lakseoppdrett, men at oppdrettsrutinene i anleggene må endres for å oppnå best mulig resultater.
Les også: Deformitetene er på vei tilbake