Ferdigstiller ny lakselus modell
Veterinærinstituttet nærmer seg slutten av arbeidet etter utvikling av ny lokalitetsmodell for lakselus. - Denne graden av detaljert oppløsning av en populasjonsmodell for lus, samt graden av tilpasning til reelle data, har ikke vært gjennomført tidligere, forteller forsker Peder A Jansen fra Veterinærinstituttet til kyst.no
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Jansen er forsker ved epidemiologi ved Veterinærinstituttet, og forteller at arbeidet med utviklingen av modellen har vært en berg og dalbane.
- Dette er en modell som benytter serier av lusetellinger på merdnivå, samt eksternt smittepress (fra alle nabolokaliteter) og internt smittepress (fra egen lokalitet) til å beregne forekomst av alle stadier av lus i merden. Beregninger av utvikling mellom stadier, hvordan dette avhenger av temperatur, dødelighet av ulike stadier, smittepåslag etc, gjøres på bakgrunn av detaljerte data på merdnivå, som dekker hele utsett, og fra mange lokaliteter. Denne graden av detaljert oppløsning av en populasjonsmodell for lus, samt graden av tilpasning til reelle data, har ikke vært gjennomført tidligere, forklarer forskeren.
Han legger til at i tillegg til dette, er merdmodellene satt sammen til lokalitetsmodeller, som igjen er knyttet sammen i «smittekontakt-nettverk».
- Og dette er satt sammen slik at modellen kan simulerer effekter av ulike tiltak i et område.
Utviklet gjennom to år
Instituttet har i to og et halvt år jobbet med å utvikle populasjonsmodeller på merdnivå, og resultatet skal være en forenklet modell som kan fungere som et enkelt varslingssystem for lokalitetene på eventuelle overskridelser av lusegrensen tre uker fram i tid
Merd og lokalitetsmodellene kobles sammen i nettverk i området Hitra og Frøya, til en områdemodell for lakselus-populasjonen, og modellen brukes også til å simulere effekten av ulike tiltak mot lus i området.
- Hvordan har dere testet modellen i felt?
- Hele modellen beregnet på bakgrunn av feltdata. Modellen er også benyttet til å forutberegne forekomster av ulike stadier av lus i merder, for å sammenligne med reelle telledata.
En mer realistisk modell
Forskerne holder nå på å sammenstille resultatene fra prosjektet
- Hvor nøyaktig estimerer dere modellen å være?
- Populasjonsmodeller for lakselus er notorisk unøyaktige fordi lusetall varierer enormt fra fisk til fisk slik at tellingene er beheftet med stor usikkerhet. En av målsettingene i dette prosjektet har imidlertid vært at modellberegningene av luseforekomst gjennomgående skal være nærmere realiteten enn enkelt-tellinger, og dette mener vi å oppnå.
Grunnen til at de kommer nærmere realiteten er at modellen benytter serier av tellinger til beregningene av smittenivå.
- Mens en enkelt telling fra en merd med et minimum på 10 fisk er beheftet med stor usikkerhet i forhold til om resultatet er representativt for øvrige fisk i merden, legger han til.
Vil bidra til bedre planlegging og effektiv bekjempelse av lakselus
Prosjektet er finansiert av FHF og startet opp i desember 2013. Sluttrapport og manus for vitenskapelig publisering skal være klart innen utgangen av året. Samarbeidspartnere er Norsk regnesentral (NR), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Penn State University, Salmar og Marine Harvest (partnere) og Akvagroup og Steinsvik AS (observatører). Fra Veterinærinstituttet jobber Peder Jansen, Hildegunn Viljugrein, Anja Bråthen Kristoffersen i prosjektet.
FHF skriver at en «god oversikt over lusepopulasjoner i oppdrettsanlegg og hvordan disse vil utvikle seg fremover på bakgrunn av ekstern- og intern-produsert smitte, temperatur og andre påvirkningsfaktorer er viktig for å kunne utarbeide og gjennomføre effektive tiltaksstrategier, både på lokalitets- og områdenivå.
- Ved å utvikle en stadie-strukturert populasjonsmodell som beregner utvikling av alle stadier av lus på lokaliteten vil en redusere usikkerheten som ligger i enkelttellinger. Dette oppnår man ved at populasjonsmodellen baserer seg på informasjon fra mange tellinger fra den enkelte lokalitet, slik at tilfeldige variasjoner som stammer fra måleusikkerhet i enkelttellinger jevnes ut.
