Fiskeolje fører til mindre miljøgift hos mus
Forskere ved NIFES fant mindre av miljøgiften alfa-HBCD t i leveren og fettvevet hos mus om de fikk omega-3 rik fiskeolje, enn om de fikk soyaolje. - Dette viser at maten og fettkilden har stor betydning for hvordan kroppen håndterer miljøgifter, forklarer Anette Bernhard fra NIFES.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Da en gruppe NIFES-forskere skulle undersøke hvordan miljøgiften alfa-HBCD påvirket kroppen til mus, fikk de seg flere overraskelser. Det kommer frem i en pressemelding fra NIFES.
Hvordan fungerer næringsstoffer og miljøgifter sammen i kroppen? Det forsøker forskere ved NIFES å finne ut mer om. En av disse forskerne er Annette Bernhard. Hun har sett på samspillet mellom fett og miljøgifter, nærmere bestemt det som på fagspråket kalles persistente organiske miljøgifter. Bernhard har studert stoffet alfa-HBCD i to ulike museforsøk. Det gikk litt annerledes enn hun hadde forventet.
Fettkilden betyr noe
I den første studien ønsket NIFES-forskerne i utgangspunktet å se på hvordan alfa-HBCD påvirket fettavleiringen i hovedpulsåren. To grupper mus fikk dietter som blant annet inneholdt alfa-HBCD. Den eneste forskjellen på diettene var at den ene inneholdt fiskeolje, mens den andre inneholdt soyaolje. Fiskeoljer inneholder marint omega-3 som er en gruppe essensielle fettsyrer som man finner spesielt i feit fisk, og som blant annet er kjente for å virke forebyggende mot hjerte- og karsykdom hos mennesker.
– Det viste seg at hverken miljøgiften eller fiskeoljen hadde noen effekt på fettavleiringen i hovedpulsåren, sier Bernhard i pressemeldingen.
Derimot oppdaget forskerne noe annet interessant. Musene som hadde fått fiskeolje hadde mye mindre alfa-HBCD i leveren og fettvevet enn musene som hadde fått soyaolje.
– Dette viser at maten og fettkilden har stor betydning for hvordan kroppen håndterer miljøgifter, forklarer hun.
Foreløpig har ikke NIFES-forskerne funnet ut hvorfor musene som spiste fiskeolje lagret mindre alfa-HBCD i kroppen enn musene som spiste soyaolje.
– Vi har enda ikke funnet ut av mekanismene bak denne sammenhengen, så dette er noe vi må forske videre på, sier Bernhard.
Skader leveren
I den andre studien ønsket forskerne å undersøke om de marine omega-3-fettsyrene også kunne beskytte kroppen mot miljøgiften alfa-HBCD. Men slik var det ikke.
Musene fikk to forskjellige dietter, der den ene inneholdt marine omega 3-fettsyrer. Begge diettene inneholdt en stor konsentrasjon av alfa-HBCD. For å fremprovosere effekter av alfa-HBCD, hadde forskerne gjort konsentrasjonen av stoffet betydelig større enn det man naturlig får i seg gjennom maten. Dermed ble det enklere for forskerne å kunne se hva som skjedde.
Etter fire uker gjorde forskerne en overraskende oppdagelse. Musene som hadde fått i seg både alfa-HBCD og omega-3 hadde utviklet leverskade, og i tillegg hadde de fått mer fett i leveren.
– Det er kjent at omega-3 reduserer lagring av fett i leveren, og dette kan skyldes økt fettforbrenning. I kombinasjon med denne miljøgiften, skjedde imidlertid det motsatte, sier Bernhard. Hun understreker at det nå er viktig med flere studier for å bekrefte funnet.
– Resultatene kan ikke direkte overføres til mennesker, ikke minst på grunn av den kunstig høye konsentrasjonen av alfa-HBCD, sier hun.
Forskerne ønsker derfor videre å se om de finner den samme effekten i mus når de gir en mindre dose med alfa-HBCD over lengre tid.
Påvirker fettforbrenningen
Resultatene viste også at musene fikk en endring i fettsyreprofil, noe som er et tegn på endret fettsyremetabolisme.
– Dette tyder også på at alfa-HBCD påvirker fettforbrenningen. Det er mulig at den endrede fettsyremetabolismen og fettforbrenningen kan være bakgrunnen for samspillseffektene vi så mellom alfa-HBCD og marine omega-3-fettsyrer, sier Bernhard.
De to studiene var noe av grunnlaget for doktorgraden til Annette Bernhard fra Københavns Universitet, som hun disputerte for 20. juni.