Flere lusebehandlinger har gitt mer sår

Are Strøm, spesialinspektør i Mattilsynet region nord, har nylig uttalt til kyst.no at de ser ingen klar utvikling når det gjelder klassiske vintersår.

- Sår med bakgrunn i håndtering har det derimot blitt mer av, påpeker han.

Strøm sier at disse øker primært på grunn av tiltak mot lakselus.

Mattilsynet sier at generelt medfører håndtering av fisk risiko for sår. Mekanisk behandling mot lus har i en del tilfeller medført skader som har gitt grunnlag for sårutvikling.

- Påførte småskader får som regel større konsekvenser i den kalde årstiden, da fiskens helingsprosesser går saktere ved lav temperatur. Triploid laks kan være mer utsatt for sår enn vanlig laks. Generelt forsøker virksomhetene å unngå håndteringer som kan gi sårutvikling i den kalde årstiden, men der en ikke har fått kontroll på lusa i løpet av høsten kan vinterbehandling bli en nødvendighet.

Strøm mener all håndtering av fisk bør være skånsom, og når temperaturen i sjøen er under fire grader, reduseres også krav til lusetelling, som jo medfører håndtering.

- Fisken påføres oftest ikke regelrette sår under håndtering, det kan være slimavskrapning eller tap av skjell som nedsetter fiskens barrière mot bakterier, påpeker Strøm.

Viktig å skille sår på vinteren,  og vintersår

Ørjan Jensen og Tone Ingebrigtsen i Salmar Nord sier til kyst.no at de jobber mye forebyggende for å unngå slike skader.

Det meste av utfordringene knyttet til sår, mener de kommer som følge av mekaniske skader, rift og påkjenninger i hud på fisk, noe som kan skje i forbindelse med dårlig vær, håndteringer på lave temperaturer, innslag av svake individer, tilstedeværelse av predatorer som skremmer fisk, etc.

De har også nylig fortalt om sine forebyggende tiltak mot vintersår. 

- Det er imidlertid viktig for oss å skille på «sår på vinteren» og «vintersår» som er forårsaket av en systemisk infeksjon av såkalte vintersårbakterier. Vi observerer at begrepene i mange tilfeller blandes, poengterer de to.

De mener håndtering på nedadgående temperaturer i vintermånedene er representert med høy risiko for sårutvikling, enten det gjelder bekjempelse av lakselus eller annen håndtering.

- Når det gjelder tiltak så jobber vi først og fremst forebyggende, og Salmar Nord har ikke sett det hensiktsmessig å benytte antibiotika i behandling av sår.

I tillegg til å sikre robust smolt og god drift, så ser de på ernæringsrikt fôr, unngår operasjoner med høy risiko, og leverer f.eks ikke slaktefisk med shetlandsrist (sorteringsrist) på lave temperaturer.

- Vi benytter heller ikke mekaniske avlusningsmetoder i de kaldeste vintermånedene, og vi har generelt som mål å unngå all annen type lusebekjempelse i denne perioden (avhengig av temperaturprofil), legger de til.

Salmar Nord har også en strategi om å unngå utsett av høstsmolt i områder med historisk Parvicapsula-problematikk, da de erfarer at parasitten kan resultere i økt mengde sårfisk.

- Vi mener dette henger sammen med en generell forbedring i smoltkvalitet, samt optimalisering av drift og driftsform. I en situasjon med mer håndtering vil dette kunne føre til større risiko for skader i fiskens skjell- og slimlag, noe som igjen kan føre til utvikling av sår. Risikoen øker ved lave temperaturer. Det hviler derfor et stort ansvar på oss som oppdrettere når vi skal forholde oss til regelverket rundt lusebekjempelse, og samtidig ivareta god fiskevelferd.

- 2016 var et år hvor mange nye ikke-medikamentelle behandlingsenheter ble tatt i bruk i norsk oppdrettsnæring, og innovasjonsgraden har vært stor. Dette har for vår del medført et økt fokus og kompetanseløft på helse og velferd i alle ledd, vi er optimistiske på utviklingen, sier de avslutningsvis.