Gå til innhold
Annonse
NHH i Bergen leder prosjektet AutoLog som skal forske på nyttveriden av autonome skip. Foto: Varde Solutions
NHH i Bergen leder prosjektet AutoLog som skal forske på nyttveriden av autonome skip. Foto: Varde Solutions

I samarbeid med utenlandske undervisningsinstitusjoner og flere norske bedrifter skal NHH forske på nytteverdien av autonome skip. 

Annonse

Gjennom AutoLog-prosjektet, som har fått et tilskudd på 9,7 millioner kroner fra Forskningsrådet, skal partnerne NHH, Wärtsilä, Fjellstrand, klyngen NCE Maritime Cleantech, japanske Monohakobi Technology Institute, University of Sydney og University of Quebec at Montreal de neste fire årene forske på nytteverdien ved autonome fartøy.

Prosjekteier er NHHs Centre for Shipping and Logistics. (CSL)

Stein W. Wallace, prosjektleder ved NHH forteller til Skipsrevyen.no at selv om de har med seg partnere fra næringslivet, er dette et såkalt forskerprosjekt hvor budsjettet kun består av pengene fra Forskningsrådet. Bedriftene bidrar gjennom innsats og aktiviteter. 

Stein W. Wallace, prosjektleder for AutoLog. Foto: NHH
Stein W. Wallace, prosjektleder for AutoLog. Foto: NHH

Når det gjelder de utenlandske utdanningsinstitusjonene har de utfyllende kompetanse innen optimering og operasjonsanalyse.

– Flere av partnerbedriftene ligger langt fremme innen utviklingen av autonome fartøyer. Eksempelvis skal Fjellstrand bygge verdens første autonome offshorefartøy, Wärtsilä, ligger også langt fremme i denne utviklingen og kan bidra med teknisk spisskompetanse, sier Wallace.

Annen kostnadsfordeling

– Viktig informasjon for oss er eksempelvis bedre estimater av investerings- og operasjonskostnader for autonome fartøyer, men også begrensninger i operasjon og navigasjon sammenlignet med konvensjonelle fartøyer, legger han til. 

Målet med prosjektet er å finne ut hva autonome skip kan bety for nytteverdien, eller økonomien i skipsfart.

– Rent bortsett fra det tekniske, ser autonome skip annerledes ut fra en planleggingssynsvinkel enn klassiske; kostnadsfordelingen mellom faste og variable kostnader er annerledes, og autonome skip kan ligge i ro på steder der det ikke finnes mannskap, sier Wallace, og påpeker at det siste eksempelet kan ha noe å si for for eksempel ambulansefartøy.

– Videre vil vi koble dette mot moderne informasjonsteknologi for å se hvor mye dette kan hjelpe – sammen med autonomi – på verdien av et skip eller en flåte. 

Akademisk, men praktisk nyttig

Prosjektet som har oppstart i løpet av mars og varer ut 2021 tar sikte på å ansatte en postdoktor på heltid, samt å kunne tilby mastergradsprosjekter. Når de publikasjonene kan forventes synes Wallace det er vanskelig å svare på.

– Det tar nok et par år. 

På spørsmål om hvilke forskningsmetoder de planlegger å benytte forteller Wallace at CSL har to profiler, en med fokus på logistikk gjennom matematisk modellering, og en mer empirisk basert på analyse av data. 

–  Ved å kombinere disse to tradisjonene er vi alle fokusert på å være nyttige for beslutningstagere. Så prosjektet er klart akademisk, men med våre fag er akademisk ensbetydende med å være praktisk nyttig.