Melaninflekker kan ikke ses på utsiden av fisken. Nå skal forskerne finne ut hvorfor de oppstår. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Forskningsinnsats for å løse laksenæringens største kvalitetsproblem

FHF melder de har tildelt 25,5 millioner kroner til to nye prosjekter som blant annet skal kartlegge hvorfor det dannes melaninflekker i fisk.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Midlene går til Nofima og NMBU, Begge prosjektene vil gå over 3-4 år, og de første resultatene forventes i 2019-20.

Det ene prosjektet kalles «Mørke flekker i laksefilet: Årsak til dannelse og tiltak som hemmer utvikling», og skal ledes av Nofima ved Turid Mørkøre. Prosjektet er også et samarbeid med Havforskningsinstituttet, NMBU, SINTEF Ocean, SalmoBreed, Consejo Superior de Investigaciones Científicas (CSIC) og Fujita Health University Japan.

- I dette prosjektet søker vi å fremskaffe grunnleggende kunnskap om hvorfor nettopp bukområdet av laksefilet er så utsatt for å utvikle mørke flekker. Dette krever kunnskap om ribbeinspatologier, sirkulasjon (blod, nerver m.m.) og vevskarakterisering; hvorfor oppstår misfargingen først i det fettrike bindevevsdraget mellom muskelsegmentene. Vi vil følge fisk fra yngel til slaktevekt for å forstå hva som initierer dannelsen av flekkene/ når i laksens liv skadene oppstår og utvikling over tid, skriver FHF.

Målet er å gjennomføre små- og storskalaforsøk parallelt. Det legges også  opp til samarbeid med andre prosjekter om fiskematerialer og analyser. Grunnleggende mekanismer som påvirker melaninsyntese vil også studeres i in-vitro modellstudier. 

Fra røde til svarte flekker

Det andre prosjektet kalles «Røde flekker og overgang til svarte flekker i laksefilet». Prosjektleder er professor dr.med.vet. Erling Olaf Koppang og prof. Espen Rimstad fra Veterinærhøgskolen NMBU.

- Prosjektets arbeidshypotese for etablering av flekker er at muskelskader rekrutterer makrofager til det skadede område. Dersom makrofagene er PRV infisert vil deres effektivitet reduseres, betennelsesfasen forlenges og melanin dannes, skriver FHF.

Det ønskes også å finne ut om ribbeinsbrudd kan være involvert som årsaksfaktor, samt at det søkes å forstå hva som skjer når røde blir til sorte flekker, og årsaker til overgangen. Fokus er å avdekke dypereliggende mekanismer i dannelsen av røde og svarte flekker, og tiltak for å redusere PRV infeksjon.

Melanin-flekker. Foto: FHF

Nær en femtedel har melaninflekker

Omfanget av melanin-flekker har lagt stabilt og er registrert forekommer hos rundt 19 % av oppdrettsfisken de siste årene. Det anses derfor gjerne som laksenæringens største kvalitetsproblem. Det man til nå vet er at de fleste av flekkene er 2-3 cm brede og sitter i fremre bukområde, under ribbeina.

- De første flekkene oppstår tidlig i sjøfasen og så øker omfanget og intensiteten av flekkene mot slakt. Flekkene skyldes en lokal vevsskade med sent utviklende betennelse og varierende mørk pigmentering og bindevevspåleiring.

Forekomsten øker etter virusinfeksjoner

Den egentlige årsaken til at flekkene oppstår er ikke kjent, men oppdrettsforhold, laksens helsetilstand, mekaniske skader, kjønnsmodning og fôret kan påvirke utviklingen.

I et annet nylig avsluttet FHF-prosjekt, gjennom en studie utført av Veterinærinstituttet har man funnet av forekomsten av melanin i laksemuskelen øker ved en eller flere virusinfeksjoner i løpet av tiden i sjø. Det ser også ut til at andelen flekker øker jo lengre fisken oppholder seg i sjøfasen.

En generell trend som kommer frem i alle datasettene som ble studert her var at forekomsten av flekker påvirkes av faktorer som påvirker immunresponsen til laksen, enten direkte ved virusinfeksjoner eller indirekte ved bruk av helsefôr. HSMB, PD og CMS ser alle ut til å øke forekomst av melaninflekker. Håndteringsstress i kombinasjon med virussykdom øker også forekomst.

Les mer om dette her.