QTL-rogn

- Forskningsprosjekter gir gjennombrudd

Havbruksprogrammets ja til Aqua Gens Innovasjonsprosjekt i næringslivet («IPN»), førte til gjennombrudd i avlsarbeidet mot fiskesykdommen IPN.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Avlsselskapet Aqua Gen AS utvikler, framstiller og leverer genetisk materiale til den globale havbruksindustrien. Til det trenger selskapet den beste kompetansen på en rekke fagfelter. Den finner de ofte gjennom ulike forsknings- og utviklingsprogrammer.

Forskningssjef i Aqua Gen, Nina Santi. Foto: Aqua Gen

Ulike tilbud til ulike formål

Aqua Gen analyserer sine egne problemstillinger for å finne fram til de virkemidler og ordninger som passer best. Selskapets forskningssjef, Nina Santi, trekker fram tilbudet om støtte til kompetanseprosjekter og innovasjonsprosjekter som de aller viktigste for utvikling av kunnskapsbaserte produkter og tjenester:

– Ordningen Kompetanseprosjekt for næringslivet passer godt for prosjekter der vi vet for lite, og der vi ikke føler oss sikre nok på å få kommersialiserbare resultater. I slike prosjekter opererer vi med 5-10-årsperspektiv for kommersialisering, sier Nina Santi. Forskningsrådet bidrar med inntil 80 prosent av kostnadene i disse prosjektene, og krever at resultatene publiseres. Bedriften får likevel førstehåndskunnskapen.

– De mest verdifulle forskningsprosjektene vi har gjennomført med offentlig finansiering, er innovasjonsprosjektene, de såkalte Innovasjonsprosjekt i næringslivet. Her er den offentlige støtten vesentlig mindre, men prosjektene er brukerstyrte og bedriftene har styring med forskningen og publisering av resultatene, sier Santi.

– Vi har som mål at slike prosjekter skal kunne anvendes direkte til utvikling av produkter og tjenester i løpet av 2-5 år. Vi har gjennomført to-tre slike prosjekter, det meste kjente ga oss QTL-rogn, forteller hun.

Valgte IPN mot IPN

Gjennom innovasjonsprosjektet utviklet forskerne en genmarkør som gjorde Aqua Gen i stand til å produsere QTL-rogn: Ved å plukke ut laksefedre med de riktige egenskapene, kan selskapet med over 80 prosent sikkerhet produsere lakserogn som er resistent mot den smittsomme virussykdommen Infeksiøs pankreas nekrose (IPN).

– Produktet ble godt mottatt da vi lanserte det på markedet i 2009. I dag leverer vi kun QTL-rogn. Så langt har vi ikke registrert større IPN-utbrudd i anlegg med fisk fra QTL-rogn, og produktet har bidratt til å eliminere sykdomstap i næringen, forteller Santi.

Saken fortsetter under bildet

QTL-rogn, som gir IPN-resistent oppdrettslaks, er utviklet gjennom innovasjonsprosjekter i Forskningsrådet, og er blitt godt mottatt i markedet. Foto: Aqua Gen

Støtter grunnforskning

Grunnforskningen gir sjelden resultater som raskt kan utnyttes industrielt, men den er viktig for næringslivets forståelse og kunnskap.

– Aqua Gen støtter grunnforskning og rene forskerprosjekter når vi trenger mer kunnskap på områder som er viktige for oss. Slikt samarbeid er viktig for å bygge nettverk i de akademiske miljøene, slik at avstanden til forskningsmiljøene ikke blir for stor, sier forskningssjefen.

– Næringsdeltakelse hjelper samtidig forskningen til å komme fram til løsninger som lettere kan anvendes, påpeker hun.

Nina Santi trekker også fram SkatteFUNN, regionale forskningsfond og Innovasjon Norge som andre viktige finansieringsinstrumenter for kunnskapsbasert produktutvikling.