- Forventer dommen rundt trafikklysene om få dager

Geir Lasse Taranger fra Havforskningsinstituttet, forteller han oppfatter at oppdretterne nå prøver å tilpasse seg det nye trafikklyssystemet. - Vi forventer at den endelige dommen rundt trafikklyssystemet kommer fra departementet om få dager, sier han.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

150 mennesker fra havbruksselskap, forskning, finans, og forvaltning er samlet i universitetets aula ved Universitetet i Bergen (UiB) for NCE Seafood Innovation Cluster sin årlige Sustainable Growth Summit. Bærekraftige hav og sjømat nøkkelordene for konferansen.

Da Geir Lasse Taranger var på talerstolen kom trafikklyssystemet på banen, da man enda ikke har fastsatt de endelige lys-fargene for de 13 produksjonsområdene. Han var imidlertid klar på at etablering av disse er rett rundt hjørnet.

- Vi forventer at den endelige dommen rundt trafikklyssystemet kommer fra departementet om få dager, sier han.

Havforskningsinstituttet er en av institusjonene som står bak modellene og kunnskapsgrunnlaget for spredning av lakselus. Moderator Siri Lill Mannes spurte om arbeidet med trafikklysene førte til at Taranger fikk sinte sinte oppdrettere på telefonen.

- Dette er en nytt system som er utviklet kjapt over få år. Folk ser heller til hvordan de kan tilpasse seg systemet eksempelvis ved hjelp av teknologi. Man kan eventuelt få vekst i både gule og røde områder ved å implementere teknologi som holder lakselusnivåene nede.  

Mer teknologi i havet

Taranger viste også til at han har stor tro på mer teknologi for overvåking av havet.

- Prøvetaking i sjø må selvsagt ved noen anledninger gjøres manuelt, sa han.

Men mye av overvåkingen av kysten mener han fremover kan gjennomføres ved hjelp av teknologi.  

- Vi har mange muligheter i Norge. Eksempelvis bruker vi droner som teller seler, roboter som kartlegger havbunnen og roboter som overvåker miljøparametre i sjø.

- Det brukes også mye penger på "big data" og informasjonen som hentes fra denne teknologien, så man kan få en økt forståelse for hva som skjer i havet. 

Taranger påpekte at jo større innsikt man har i havet og det som befinner seg der, får en samtidig en større forståelse av hvordan menneskene påvirker miljøene.  Det tror han er noe av nøkkelen for en bærekraftig matproduksjon i havet.

Forskeren var også klar på at det en lærer fra lakseoppdrett, og teknologien som utvikles her, gjerne kan implementeres i matproduksjonen globalt.  

- De neste femten årene tror jeg kunnskapen som er lagt i Norge, vil kunne brukes over hele verden og også bidra til å få på plass oppdrett av nye arter.

- Samarbeider mellom industri og forskning kan bli vår største eksportnæring, slo han fast.