Geelmuyden 3

Av Pål Mugaas Jensen

”... Man behøver ikke å være veterinærutdannet for å skjønne at enhver fisk vil pådra seg alvorlige sykdommer under slike forhold. Fiskene pådro seg indre blødninger, hjertesvikt, furunculose, infektiøs lakseanemi, nyresykdommen BKD, vibriose, gjellesyke, dermatitis, finneråte, lakselus, gyrodactylus og en rekke andre epidemiske lidelser. Norske oppdrettere valgte i denne situasjon å tilføre fangene 50 000 kilo antibiotika på årsbasis. Næringen hevder at disse problemene nå er overvunnet. Det er ikke sant. Nylig ble 146 tonn laks dumpet i Rotsundet som følge av ILA-virus. Fortsatt sliter fiskene med en rekke infeksjonssykdommer, deformiteter, katarakt og lakselus....”

For å understreke at næringen har store sykdomsproblemer ramser den godeste Geelmuyden opp 11 ulike sykdommer eller symptomer. Som for å dokumentere at dette kan han. Huff! - Om du vil herr Geelmuyden, skal jeg hjelpe deg til å ramse opp 11 til. For det er ikke poenget. En hver høyerestående organisme har selvsagt et batteri av bakterier, virus, parasitter og andre potensielle plager som kan ramme dem. Det har jo vi mennesker også det. Og sau, og gris og hund og katt. Men alt i alt er det nok prosentvis flere friske laks i sjøen enn det er friske mennesker i Norge. Laksen er Norges klart friskeste husdyr!

Når det gjelder Rotsund-saken, skal jeg være den første som sier meg enig i at det var en skandale, og mest sannsynlig den størst miljøskandalen knyttet til næringen. Dette er også en sak som vil verser for rettsystemet i Norge. Men den er ikke representativ for næringen. Et enkelttilfelle er ingen tendens. Brudne kar finnes over alt. Dessverre.

Geelmuyden hevder at næringen sliter med lakselus. Det er ikke sant! Næringen har god kontroll med denne parasitten. Hvor mye lus det kan være på en fisk før man må handle er strengt regulert. Og det blir overholdt. Gå når som helst ut på et anlegg og sjekk selv!

Og så må det bare nevnes at gyrodactylus er ikke et oppdrettsproblem. Greit nok at det i uttale ligner litt på lakselus. Dermed er det lett å ta med på samme utpusten, men ut over det er det, ikke så mye gryodactylus og oppdrett har felles i det virkelige liv. Derimot er parasitten et problem for vill laks i elver, og er et resultat av at man satt ut gyro-smittet yngel fra Sverige på 70-tallet. Fisken ble satt ut for å styrke bestanden i elver som var vassdragsregulert. Siden har parasitten blitt spredd stort sett ved at smittet lakseyngel er satt ut. Men oppdrettsnæringen har aldri vært noen signifikant årsak til gyro-problemet.

Så dreier Geelmuyden over på det mest velbrukte – og mest feilaktige - dogmet om oppdrettsnæringen. ”Fortsatt blir det anvendt tonnevis av antibakterielle preparater.” hevder han. Men dette er ikke sant! Det er ikke sant!! Det er ikke SANT!!! Vær så snill å ikke si det flere ganger! I 2003 ble det ifølge tall fra Folkehelseinstituttet brukt 805 kg antibiotika til behandling av oppdrettsfisk. Til mennesker brukes det ca 50 tonn. Ca halvparten av oss behandles årlig. Av de mange hundre millioner oppdrettlaks som svømmer i norske merder er det så få som er i befatning med antibiotika at det kan regnes i promiller. Og sammenligner du med landbrusknæringen, som produserer halvparten av mengden kjøtt som lakseoppdrettsnæringen gjør i dette landet, så brukes det nær ti ganger så mye antibiotika til landdyr som til oppdrettsfisk. Bare til behandling av jurbetennelse på kyr, brukes det like mye antibiotika som i sjøen. Videre fortsetter Geelmuyden med å skrive at: ”I kampen mot lakselus bruker oppdretterne desinfeksjonsmiddelet Cypermethrin. Et medikament som ifølge tidsskriftet New Scientist har den bivirkning at det bryter ned mikroorganismene i havet, og dermed representerer en trussel mot alt liv.”

Geelmuyden har rett i en ting. Jo, det brukes cypermetrin i kampen mot lakselus. 59 kg, ble det brukt i 2004. Og det ble brukt 16 kg deltametrin, og 23 kg emmamectin i lakseluskampen. Hva Geelmuyden mener med et desinfeksjonsmiddel er jeg litt usikker på, men i sammenhengen her kan det se ut som han bruker det i den mest vanlige formen, nemlig om et stoff som man bruker for å ta livet av sopp, virus og bakterier. Men noe ”pyrisept” er ikke cypermethrin. Det er et såkalt syntetisk pyretroid, dvs et stoff som er i samme gruppen som de insektgifter man for eksempel finner naturlig i blomsten pyretrum, men altså framstilt industrielt og ikke av en plante. Og en av de store fordelene med cypermetrin er at det faktisk regnes som svært LITE miljøfarlig.

Så hva det er Geelmuyden har lest i New Scientist skulle jeg gjerne ha likt å vite. Jeg har vært inne på hjemmesiden deres (www.newscientist.com) og søkt på ”cypermethrin + disinfectant”, ” cypermethrin + disinfection” og ”cypermethrin + microorganisms”, og får ikke et eneste treff. Gjerne ikke så rart. Les Geelmuyden 1 Les Geelmuyden 2