- Gjenutsetting er ikke i strid med dyrevelferdsloven

Forskere mener at så overlevelsen etter fang og slipp kan være så høy som 94-97 prosent.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Mindre oppgang av laks og sjøørret gir innkortet fiskesesong, strengere kvoter og fredning av hunnlaks. Følgelig har gjenutsetting av fisk blitt en vant praksis for fiskere og forvaltere. Metoden har møtt motstand fra flere kanter, men forskere ved NINA hevder det ikke er noen grunn til bekymring.

– For pent håndtert laks har vi 94-97 prosent overlevelse etter fang og slipp og frem til gyting, sier forsker ved Norsk institutt for naturforskning, Eva B. Thorstad til NRK.

I juli i år innførte Miljødirektoratet ekstraordinære tiltak blant annet i fjordene i Vest Finnmark, da fangsten av laks denne sesongen har vært spesielt lav.

Saken fortsetter under bildet

Forskning.no

Møter motstand

Likevel er det delte meninger om fang og slipp blant fiskere. Noen mener denne praksisen er i strid med dyrevelferdsloven og kaller det for dyreplageri.

– Dyrevelferdsloven sier at fiske skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, og at fisken ikke skal påføres unødige påkjenninger og belastninger. Det er klart at fisk kjenner smerte og stress når den blir fanget, og det er uetisk at enkeltfisk skal risikere å bli fanget gjentatte ganger, sa biolog Susanna Lybæk, som er vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen til NRK.

Fire prosent blir fanget igjen

Mattilsynet som forvalter dyrevelferdsloven påpeker at så lenge fisket skjer på en forsvarlig måte og at samme fisk ikke blir tatt opp mange ganger er gjenutsettingspraksisen forsvarlig.

– Vi er på et stadie hvor vi undersøker om laksen blir fanget flere ganger i løpet av sesongen. Bare 4 prosent av laksen i Altaelva ble fanget to ganger samme sesong. Mens det i trønderelvene var et høyere tall. Vi prøver å forstå hvorfor dette varierer slik i elvene.

Les også: Inviterer til laksedialog