Gå til innhold
Annonse

Grunnrenteskatt alene løser ikke miljøproblemene med lakseoppdrett

Forfatterne av kronikken mener at oppdrettsnæringen bør dekke miljøkostander gjennom miljøskatt og -avgifter. Foto: Nattanan Kanchanaprat / pixabay.com
Forfatterne av kronikken mener at oppdrettsnæringen bør dekke miljøkostander gjennom miljøskatt og -avgifter. Foto: Nattanan Kanchanaprat / pixabay.com

En grunnrenteskatt på oppdrett vil ikke løse miljøproblemene oppdrettsnæringen skaper. En miljøskatt kan være svaret hevder forfatterne av denne kronikken.

Annonse

Kronikken stod opprinnelig på trykk hos Aftenposten, og er skrevet av professor i Miljø- og Ressursøkonomi Handelshøyskolen NMBU, Ståle Navrud og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen (NMBU), Eirik Romstad. Den gjengis i sin helhet med tillatelse fra forfatterne og Aftenposten.

Grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen er begrunnet ut fra ønsket om å føre noe av profitten næringen har fra bruken av våre fellesgoder tilbake til fellesskapet, slik vi gjør for olje og vannkraft. En grunnrenteskatt vil imidlertid ikke løse miljøproblemene oppdrettsnæringen skaper.

En studie fra Havforskningsinstituttet og universitetene i Bergen, Århus og Ås (NMBU) publisert tidligere i år, viser at genetisk innblanding fra oppdrettslaks reduserer både produksjonen av villaks og villaksens tilpasning til et liv i norske elver.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltningen fremhever i sin årlige statusrapport for 2019 at rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner er den største trusselen mot villaksbestandene og at det ikke gjennomføres tilstrekkelige tiltak for å stabilisere eller redusere disse truslene.

Sett fra samfunnets side investerer oppdretterne for lite i tiltak som hindrer rømming, fordi de ikke bærer alle kostnader ved rømning.

Professor Ståle Navrud og førsteamanuensis Eirik Romstad ved Handelshøyskolen, NMBU.

Miljøavgift på rømt oppdrettslaks

Dette er miljøkostnader som oppdrettsnæringen bør dekke. En måte å få disse miljøkostnadene inn i oppdretternes regnskap på er å legge en miljøavgift på rømt oppdrettslaks. Det gir oppdretterne incentiv til å redusere antallet rømninger og dermed dempe noen av miljøeffektene fra oppdrett.

Sett fra samfunnets side investerer oppdretterne for lite i tiltak som hindrer rømming, fordi de ikke bærer alle kostnader ved rømning. Samfunnets tap ved rømning er både tapt markedsverdi av laksen og miljøkostnaden som rømt laks skaper. En avgift på rømt laks vil rette opp dette misforholdet mellom bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Miljøavgift med omhu

Miljøskattlegging av fiskeoppdrett bør imidlertid reflektere alle miljøkostnader ved oppdrett, som smittepress fra lakselus på vill laksefisk, reduksjon i allmennhetens tilgang og opplevelse av fjordene og negative effekter på kysttorsk.

Miljøavgiften bør settes med omhu, og kan variere blant annet med hvor truet den lokale villaksstammen er og med forekomsten av smittsomme sykdommer i oppdrettsanlegget.

En grunnrenteskatt basert på overskuddet fra produksjonen reduserer den bedriftsøkonomiske verdien av hver enkelt laks

Professor Ståle Navrud og førsteamanuensis Eirik Romstad ved Handelshøyskolen, NMBU.

Miljøavgiften vil da gi oppdretterne incentiver til å redusere omfanget av lakselus, sykdommer og rømte laks, og til å flytte anleggene lenger unna de nasjonale laksefjordene.

Verdsettingsstudier av miljøeffektene vil bidra til å sette riktig størrelse på miljøskatten.

Skattlegg det uønskede først

En grunnrenteskatt basert på overskuddet fra produksjonen reduserer den bedriftsøkonomiske verdien av hver enkelt laks. Dermed svekkes incentivene næringen har for bedre kontroll med sykdommer og rømt laks. Innføring av grunnrenteskatt gjør det derfor enda viktigere å få på plass miljøavgifter som reflekterer miljøkostnadene som oppdrettsnæringen forårsaker.

Fra generell skatteteori vet vi at en bør skattlegge de uønskede virkningene av en aktivitet før man skattlegger profitten. Innføring av miljøavgift i oppdrettsnæringen vil redusere profitten fra lakseoppdrett og dermed grunnrenteskatten.

En større del av skattleggingen får da som formål å endre miljøskadelig adferd. Det øker samfunnsgevinsten fra oppdrett og gjør det vanskeligere for næringen å avvise økt skatt.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse