Gå til innhold
Produksjonssjef Frank Øren og lokalitetsleder Harald Holm i Midt Norsk Havbruk. Foto: MNH.
Produksjonssjef Frank Øren og lokalitetsleder Harald Holm i Midt Norsk Havbruk. Foto: MNH.

Midt Norsk Havbruk (MNH) har tidligere slitt med lus. Etter flere investeringer i ikke-medikamentelt utstyr har trenden snudd og oppdretteren ser svært gode resultater. - Innkjøpet av to Hydrolicere har vært en suksess, som sammen med bruk av ferskvann i brønnbåt, har redusert medikamentbruken med 96 %, opplyser daglig leder Tore Holand, når han oppsummerer 2016.

Daglig leder Tore Holand sier at året som har gått var preget av for tidlig utslakt.

- Høsten 2015 måtte vi på grunn av lusesituasjonen slakte ut all H-14 fisk før jul, noe som medførte at vi ikke hadde inntekter i årets fire første måneder. Dette i en periode med historisk høye priser, noe som vil prege årsresultatet vårt, sier Holand til kyst.no.

For ikke å komme i denne situasjonen på nytt valgte Midt Norsk Havbruk sammen med Bjørøya i desember 2015 å bestille to Hydrolicere, en to- linjer montert på båt og en seks- linjer montert på flåte.

Daglig leder Tore Holand. Foto: privat/Facebook.
Daglig leder Tore Holand. Foto: privat/Facebook.

- Dette har vært en suksess, som sammen med bruk av ferskvann i brønnbåt, har redusert medikamentbruken i Bjørøya og MNH med 96 %. Vi har klart å produsere ferdig all fisk dette året, full MTB på årsskiftet, og alle aktører i Nord-Trøndelag har god kontroll på lusesituasjonen, sier han fornøyd.

Selskapets produksjonen har i høst gått meget bra, ifølge Holand og MNH har sammen med Bjørøya den høyeste snittvekten på årets utsett noensinne pr. 29.12.

- Dette gir oss store muligheter for 2017 og sett bort ifra PD- spøkelset som lurer i bakgrunnen, ser vi lyst på situasjonen fremover, konstaterer Holand.

Bekymret for PD – vil ha endringer i regelverket

Han sier at den største utfordringen for oppdretterne i Nord-Trøndelag er deres status som observasjonssone for PD, med "Stamping Out" eller flytting som virkemiddel.

- Mattilsynet bruker blant annet en argumentasjon om at man skal beskytte Nord-Norge, men hvem er det som skal beskytte oss i Nord- Trøndelag? Så lenge man ikke bekjemper sykdommen der den er, vil enkeltselskaper i Nord- Trøndelag måtte ta et ansvar for hele næringen, uten at dette kompenseres på noen måte eller at vi har rettigheter til å ta igjen den tapte produksjonen, sier Holand.

Les også: Går sammen om PD-vaksinering på Namdalskysten

- Dette gir også en uholdbar situasjon for slakteriene, som de siste årene flere ganger har måttet permittere i lange perioder. På sikt vil nok nye vaksiner bli den endelige løsningen på problemet, men inntil da må regelverket endres slik at oppdrettere i Nord-Trøndelag har tilnærmet like konkurransevilkår som resten av landet, legger han til.

Vil ha patent og bygge nytt anlegg

Oppdrettselskapet har derimot løst problemet med oksygennivå i merder med skjørt, og har sendt inn patentsøknad på løsningen.

- Dette vil bli presentert for næringen i januar 2017. 

Han sier videre at MNH har store investeringsplaner fremover.

- Sammen med andre aktører vil vi bygge nytt settefiskanlegg for produksjon av laks opp til 500 gram, vil vil også utvide anlegget Flatanger Settefisk AS, eid av MNH, SinkaBerg-Hansen og Emilsen Fisk. Samtidig vil vi sette i gang bygging og testing av Aquatraz, som vi har svært stor tro på, opplyser han.

Nye fartøy bygges

MNH har gjennom sitt eierskap i Oppdretternes Miljøservice, eid av MNH, Bjørøya, Salmonor, Emilsen, SinkaBerg-Hansen og Val, sikret nok en brønnbåt som blir levert i mars.

- Dette vil gi oppdretterne i Nord Trøndelag en god kapasitet for 2017. MNH gjør i dag de aller fleste operasjoner i eget selskap. I tillegg leier vi inn tjenester fra AQS og KB-Dykk, sier Holand.

- Har dere planer å satse mer på egne båter? 

- Vi planlegger også bygging av to mindre arbeidsbåter og en stor båt for å sikre nok kapasitet, samtidig vil vi investere i en ny fôrflåte, opplyser han.

- Gir næringen den status den fortjener

Holand sier videre at det er vanskelig å trekke frem den viktigste enkelthendelsen i bransjen i år, men sier likevel det nok for mange utenfor næringen er bildene av oppspist laks som har festet seg mest.

- Dette er likevel i det lange løp en liten hendelse hvor enkeltselskap fikk store problemer, en situasjon som de helt sikkert ikke kommer i flere ganger. Dette er ikke representativt for næringen som helhet, påpeker han.

Midt Norsk Havbruk-sjefen mener også at innføring av ordningen med utviklingskonsesjoner er nok det som på sikt vil ha størst betydning for næringen.

- Det må også trekkes frem at Per Sandberg, sammen med sine folk i departementet, har vært med på å gi næringen den status den fortjener.

- Tror du det kommer noe vekst som følge av Trafikklyssystemet eller vil det minimere produksjonen i Norge i 2017?

Aquatraz er konseptet MNH-produksjon har søkt om utviklingskonsesjoner til. Foto: Midt Norsk Havbruk Produksjon AS.
Aquatraz er konseptet MNH-produksjon har søkt om utviklingskonsesjoner til. Foto: Midt Norsk Havbruk Produksjon AS.

- Jeg tror at summen av alle de ikke medikamentelle metodene etter hvert vil gi bedre og bedre kontroll på lusesituasjonen. (Rognkjeks, skjørt, mekanisk avlusing, dypvannsfôring, soner osv.) Med bakgrunn i dette skulle man kunne forvente vekst, men et trafikklyssystem som baserer seg på lusesituasjonen hos villfisk vil ikke gi forutsigbar vekst. Vi kan ikke håpe på annet enn at myndighetene håndterer dette med sunn fornuft, poengterer han.

- Dersom du skulle fått et nyttårsønske innvilget for selskapet, hva ville det vært?

- Det viktigste for MNH er helt klart å få en endelig avklaring på utviklingskonsesjoner i prosjektet Aquatraz, sier han avslutningsvis.

Har du en sak du
vil tipse oss om?