Arkivfoto: M/S «Målfrid»

Anbefaler kompetanse-kartlegging etter forlis

- Statens havarikommisjon for transport tilrår Norway Royal Salmon ASA å gjennomføre en kartlegging av kompetansebehovet ved fartøysoperasjoner for sine ansatte og iverksette nødvendige tiltak for å dekke behov, opplyses det i en rapport fra Havarikommisjonen.  

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Det skriver Havarikommisjonen på sine hjemmesider. 

Rapporten etter arbeidsbåten «Målfrid» sitt forlis utenfor Storøy den 12. mai 2017 er klar. Under arbeid ved et oppdrettsanlegg utenfor Storøy fikk arbeidsbåten Målfrid et bunnringstau på propellen.

For å få løs tauet fra propellen forsøkte besetningen å bruke fartøyets kran for å løfte på neste bunnringstau samtidig som inspeksjonsluken over propellen var åpen. Dette førte til at vannet strømmet fritt inn i styrbord skrog. Fartøyet forliste, men begge de to om bord overlevde ulykken.

Det forelå ingen instrukser eller advarsler om bruk av inspeksjonsluken. For å få løs tauet fra propellen forsøkte besetningen å bruke fartøyets kran for å løfte på neste bunnringstau. Inspeksjonsluken over propellen var fortsatt åpen og det var svært lite rest-fribord i røret under. Løftet med kranen førte til at dypgående på styrbord side økte, noe som igjen førte til at vannet strømmet fritt inn i styrbord skrog gjennom inspeksjonsluken, og fartøyet forliste. Begge besetningsmedlemmene som var om bord overlevde ulykken. Fartøyet ble senere hevet og rederiet har i ettertid sveiset igjen inspeksjonslukene på «Målfrid» og et søsterskip de også opererte.

Les også: Skipsrevyens omtale av arbeidsbåten 
Det å åpne inspeksjonsluken svekket fartøyets vanntette integritet. Rederiet hadde ikke identifisert eventuelle farer relatert til kombinasjonen av fartøyets lastkondisjon, bruk av kran og muligheten for at inspeksjonsluken ble stående åpen. Manglende helhetlig skipsteknisk kompetanse blant de som gjennomførte risikovurderingene kan ha bidratt til at denne faren ikke ble fanget opp.

Mangefull opplæring

Ulykken viser at besetningen ikke hadde tilstrekkelig helhetlig forståelse av hvilke mekanismer som kunne inntreffe da de skulle løfte på bunnringen samtidig som inspeksjonsluken var åpen. Rederiets spesifisering av opplæring for mannskapene var mangelfull. Dette i kombinasjon med varierende kompetanse hos de som skulle lære opp andre sikret ikke at de ansatte hadde nødvendig kompetanse for å gjennomføre fartøysoperasjonen på en sikker måte. Havarikommisjonen retter en sikkerhetstilråding til rederiet i denne forbindelse.
Besetningen hadde tilgang på fartøyets stabilitetsdokumentasjon som er en del av grunnlaget for å forstå hvordan kranen kan brukes sikkert. Det krever imidlertid betydelig skipsteknisk kompetanse for å forstå og kunne dra nytte av dokumentasjonen når det gjelder sikker kranbruk. Mannskapet på Målfrid hadde ikke den formelle maritime utdanningen som kunne ha gitt dem denne kompetansen.
Sjøfartsdirektoratet har i en periode arbeidet med framtidige sertifikatkrav for besetning på lastefartøy mindre enn 15 meter. Godkjente utdanningsinstitusjoner vil trolig tilby nødvendige kurs og eksamener i løpet av 2019. I oppfølgingen av de aktuelle kurstilbyderne bør Sjøfartsdirektoratet ha fokus på at opplæringen omhandler de problemstillingene denne undersøkelsen peker på.