Havbruk2014: - Skremmende lite kunnskap om lusemidler

- Ingen vet status på effekten av lusemidler på reker og hvilken langtidspåvirkning de kan ha på lokale rekebestander. Det er skremmende, forteller Knut Erik Jørstad.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Linn Therese Skår Hosteland

I samarbeid med Havforskningsinstituttet på Matre, har han i et prosjekt fisket reker og krepsdyr for å kartlegge restkonsentrasjon av lusemidler i dyrene.

- Det er et stort kunnskapshull som må kartlegges før en kan utvide næringen. Dersom det går utover rekene har det store alvorlige konsekvenser for fjordøkosystemene, påpeker han.

Rekeindikatorer

- Jeg foretok en bunnkartlegging, fisket stort sett med teiner og fikk inn analysemateriale, for å se hvordan midlene spredde seg over tid. Tidligere er det bevist at rekene spiser fiskefôr direkte og det er en helt klar sammenheng mellom forspill og reker, sier han.

Jørstad mener at påvirkninger fra lusemidler på krepsdyr må kartlegges før videre vekst i næringen

Jørstad legger til at rekene godt kan brukes for å måle miljøstatus rundt anleggene.

- De kan kaller rekeindikatorer. Situasjonen med utslipp fra næringen vil bli mye større i fremtiden dersom den fortsetter å vokse slik den er spådd, sier han

Skadelige lusemidler

Han forklarer at de mest alvorlige lusemidlene for reker er flubenzuronene.

- Havforskningsinstituttet brukte legemiddel og jeg fisket eksempler til analysering. Vi fant spredning mest i brunkreps og i noen av rekene fant vi også lusemiddel. Vi testet også et annet geografisk avskjermet område i fjorden og der fant vi ingenting, sier han

Han forteller at i alvorlige tilfeller kan krepsdyr dø under skallskifte på grunn av legemidlene.

- Når disse midlene blir brukt er det bare deler av stoffene som blir tatt opp og det er bekymringsfullt med tanke på krepsdyrene som beveger seg i fjordene, sier han.

Han sier det er viktig å få med seg at rekene spiser forspillet og at mange av rekefeltene er i samme områdene som oppdrettene, og at det som bekymrer mest med forsøket som ble gjort er at det er en liten enkeltpuls på kysten.

- At man ser en spredning på den ene prøven når vi har hatt en bruk i tiår er skremmende. Ingen vet hva status er i dag og det har skjedd mye, avslutter han.