Fishguard kritiserte Mattilsynet i en sak i Dagens Næringsliv onsdag for de tiltak tilsynet gjennomfører mot lus i Midt-Norge.

"Tilsynet begrunner utslakting av flere millioner oppdrettslaks med at lusemengdene går på dyrevelferden løs. Et febrilsk tiltak." kaller leder av Fisguard Paal Christian Krüger det hele.

Nå får de svar fra en annen fiskehelsetjeneste, Havbrukstjenesten ved leder fiskehelse, Lene-Catrin Ervik, og adm dir Roger Sørensen. Under er gjengitt innlegget fra dem.

Felles utfordringer - felles handlinger - felles mål; også i kampen mot lakselus!

Det handler ikke om «oss mot dem» eller den ene mot den andre. Det handler om felles utfordringer som krever felles handlinger mot felles mål.

Havbrukstjenesten AS registrer at Fishguard gjennom Dagens næringsliv går hardt ut mot Mattilsynet og forvaltningen av lakselus i oppdrettsnæringen. Som uavhengig fiskehelsetjeneste og aktør i oppdrettsnæringa stiller vi spørsmål med både hensikten bak, og ikke minst de faglige argumentene i utspillet.

Om grensen i forskriften skal være en tiltaksgrense eller en absolutt grense, og hvor denne grensen skal gå er en sak som for så vidt har hatt sin plass både i media og i faglige diskusjoner i næringa. Det viktigste er uansett at det blir gjort tiltak i tide for å ha kontroll over situasjonen. Dersom nivåene får øke uten at tiltak iverksettes tidsnok, er potensialet til lakselusa stort til å utvikle og formere seg til nivåer som kan bli svært utfordrende å håndtere. Næringen har tidvis valgt en lavere tiltaksgrense på eget initiativ – poenget er at forskriftsgrensen ikke er problemet. Dersom nivåene øker og det ikke blir gjort tiltak om holder lusetallene nede på et lavt og håndterbart nivå over tid blir dette faktisk en velferdsutfordring.

Å gå ut som fiskehelserepresentant og hevde at åtte til ti voksne hunnlus ikke har noen negativ konsekvenser mener vi setter både næringa og fagpersonell i et dårlig lys. Pål Krüger i Fishguard mener at fiskevelferdsargumentet er et slag under beltestedet - her er Havbrukstjenesten uenig. Slike gjennomsnittstall i et oppdrettsanlegg er mye lus. Voksne lus kommer dessuten sjelden alene- men sammen med et betydelig antall lus av andre utviklingsstadier. Slike nivå vil gi skader på fisken, da har det betydning for fiskevelferd!

Krüger kritiserer Mattilsynet for å trekke frem velferdskortet, og hevder at problemene startet da det ble gjort endringer fra tiltaksgrense til absoluttgrense. Vi vil påstå at utfordringene kom lenge før den tid, og at det har vært en utvikling over tid som har ført til at næringen i dag har utfordringer som må håndteres for å få realisert målene om vekst.

Havbrukstjenesten jobber til daglig med denne problematikken i Midt-Norge, både gjennom fiskehelsekontroll og overordnet koordinering av arbeidet mot lakselus. For oss er det overraskende at en større fiskehelseaktør som Fishguard går såpass hardt ut mot forvaltningen på dette punktet.

Vi opplever tvert imot at forvaltning, oppdrettsnæring og fiskehelsepersonell har kommet til en felles forståelse av de utfordringer som i dag foreligger. Næringsaktørene bevilger nå enorme midler og ressurser øremerket tiltak for å møte utfordringene med lakselus. Dette er først og fremst motivert av hensynet til laksen i oppdrettsanleggene– som i neste omgang avgjør om en kan nå fremtidens mål om vekst.

Vi vil påstå at det er næringen selv som er nøkkelen til å lykkes, og som har det største ansvaret i denne saken. Som en akkreditert og uavhengig part kan vi ikke sitte stille og se på at våre kolleger bagatelliserer velferdsfaktoren. Vi skal ivareta fiskehelse oppe i det hele. Status i dag er at alle parter har nærmet seg hverandre i en felles forståelse for at det er balanse mellom fiskevelferd, produksjon og forvaltning saken handler om.

Lene-Catrin Ervik, Leder fiskehelse

Roger Sørensen, Adm.dir.

Havbrukstjenesten AS