Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk
Selv om helsesituasjonen for oppdrettsfisk er relativ god, er tapene som følge av sykdommer og helserelaterte lidelser betydelige. Det viser Veterinærinstituttets rapport om oppdrettsfiskens helse.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Deler av disse tapene kan klart relateres til definerte sykdomstilstander, mens andre er mer diffuse med en uklar årsakssammenheng. Skal vi kunne bygge en bærekraftig oppdrettsnæring er det helt nødvendig at disse tapstallene reduseres. Helsesituasjonen for laks og regnbueørret i oppdrett er generelt god, og forbruket av antibakterielle medikamenter innen laksenæringen er svært lavt. Det er likevel trekk ved situasjonen som gir grunn til bekymring, melder Veterinærinstituttet. Selv om tidligere alvorlige sykdommer er under kontroll, synes andre, nyere sykdomsproblemer som PD og HSMB å bre om seg og få stadig større betydning. I tillegg er det dokumentert et betydelig svinn fra sjøutsett til slakting. Selv om det bak disse tallene skjuler seg uregistert rømming, uforutsette miljøproblemer (maneter, alger) og smoltifiseringsproblemer, utgjør likevel sykdomstap en betydelig del. For marin oppdrettsfisk var det viktigste funnet for 2006 påvisning av virussykdommen viral nervevevsnekrose (VNN) hos torsk. Denne sykdommen forårsakes av nodavirus, og er tidligere ikke påvist hos torsk i Norge. Andre viktige sykdomsproblemer hos torsk har vært bakterieinfeksjoner forårsaket av Francisella sp. og Vibrio (Listonella) anguillarum. Også i 2006 utgjorde prøver fra torsk hoveddelen av materialet sendt Veterinærinstituttet for utredning. Meldepliktige sykdommer hos kveite omfatter to tilfeller av VNN og en påvisning av infeksiøs pankreasnekrose (IPN). Veterinærinstituttet har i flere år utarbeidet en oversikt over helsesituasjonen for laksefisk og helsesituasjonen for marine fisk. Oversikten bygger dels på diagnostiske undersøkelser foretatt ved våre laboratorier i Oslo, Sandnes, Bergen, Trondheim og Harstad. Vi arbeider kontinuerlig med å kvalitetssikre og forbedre vår diagnostikk. I dag stilles en diagnose på bakgrunn av et bredt spekter av diagnostiske tester, fra tradisjonelle histologiske metoder til nyere molekylærbiologisk diagnostikk. Like viktig er imidlertid de opplysninger vi innhenter fra fiskehelsetjenesten langs kysten og fra samarbeidende forskningsinstitusjoner. Oversikten er ikke fullstendig, og vi arbeider kontinuerlig for å kvalitetssikre og forbedre den. Særlig for de sykdommer som ikke er meldepliktige, vil det være vanskelig å få absolutte tall. Dette gjelder viktige tapsbringende sykdommer som vintersår og ”nye” sykdommer som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS). Fiskeri – og kystdepartementet har gitt Veterinærinstituttet i oppdrag å lede utviklingen av et offentlig system som kan brukes til å overvåke helse- og sykdomssituasjonen hos akvatiske organismer, i første rekke fisk (M-fisk). Etableringen av systemet vil kreve et utstrakt samarbeide både fra oppdrettsnæringen og fiskehelsetjenesten. Veterinærinstituttet har forventninger til at et slikt system kan bli et godt redskap i arbeidet for å styrke fiskehelsen.