Gå til innhold
Annonse
Slakting av laks
Slakting av laks

Hver fjerde sysselsatte i norsk matindustri kommer fra utlandet for å jobbe. For fiskeforedlingsbransjen er tallet så høyt som 41,6 prosent.

41,6 prosent av dem som jobber i fiskeforedlingsbransjen har utenlandsk statsborgerskap. Foto: Olav Kåre Jenssen
41,6 prosent av dem som jobber i fiskeforedlingsbransjen har utenlandsk statsborgerskap. Foto: Olav Kåre Jenssen

Det har vært en oppsiktsvekkende utvikling i andelen utenlandsk arbeidskraft i matindustrien i Norge. I 2008 kom omlag 16 prosent av alle sysselsatte i matindustrien fra utlandet. Bare noen få år senere er andelen steget til 24 prosent.

Det betyr at omlag 12.000 av de totalt 48.600 personene som jobber i denne delen av norsk industri, er definert som «utenlandsk arbeidskraft», skriver nettavisen e24.no.

Tallene kom frem da Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la frem rapporten «Mat og industri 2013» torsdag.

Les også: Søknadsflom for Grieg Seafood

Størst i fiskeri- og havbruk

Det er i fiskerivarebransjen at andelen utenlandske arbeidere er størst. Her er hele 41,6 prosent av arbeiderne fra utlandet.

Det vil si at over 3.700 av de cirka 9.000 sysselsatte i den lukrative fiskeforedlingsbransjen er utenlandske.

- Dette er det også lang tradisjon for, for eksempel i filetindustrien. Det er jo ofte sesongpreget arbeid, og da er det en fordel å rekruttere utenlands på relativt korte arbeidskontrakter, kommenterer forsker og spesialrådgiver Ivar Pettersen i NILF.

Ifølge Nilf består fiskevareindustrien av noen få store, og en rekke små bedrifter i kystfylkene. De to største selskapene Marine Harvest og Lerøy Seafood, har som flere av de andre større aktørene også en stor fangst- og oppdrettsvirksomhet, i tillegg til foredlingen av fisk.

Sysselsatte som kun jobber i fangst og oppdrett, er ikke inkludert tallene i rapporten.

Les også: Innvandrerne holder oppdrettsnæringen flytende