Hvordan sikre god praksis for lusetelling?
Sintef har samlet erfaringer rundt hvordan sikre en god praksis for lusetelling, og opplyser blant annet at flere ansatte i oppdrettselskapet oppgir at det kan være utfordrende å skille mellom ulike arter og stadier under lusetellingen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Oppdrettsnæringen må ukentlig melde inn lusetall fra sine lokaliteter. Disse tallene legges til grunn for myndighetenes regulering av næringen.
- Målet med lusetellingene er å ha god kontroll med lusenivåene for å unngå negative konsekvenser for både villaks og oppdrettslaks.God kvalitet på lusetallene er derfor av stor betydning. Lusetelling reguleres i "luseforskriften". Den stiller noen krav til gjennomføringen, men gir også rom for å ta i bruk ulike metoder, skriver SINTEF Ocean.
Vanskelig å skille stadier og arter
SINTEF Ocean har gjennomført intervju med 17 ansatte i oppdrettsselskap, som har erfaring med lusetelling. I arbeidet er det klarlagt variasjon, styrker og utfordringer knyttet til de tre hovedfasene under lusetelling; prøvetaking, bedøvelse og telling.
Intervjuene viser blant annet at det er variasjon både mellom selskap og internt i selskap når det gjelder valg av utstyr og fremgangsmåte. Flere ansatte oppgir at det kan være utfordrende å skille mellom ulike arter og stadier under lusetellingen.
Resultatene foreligger i rapporten "Lusetellingsmetoder i lakseoppdrett", og gir grunnlag for videre arbeid med å heve kvalitet og objektivitet i lusetelling i laksenæringen.
Rapporten inngår i prosjektet "Utvikling av standardisert tellemetodikk og beregning av luseforekomst", som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.
Prosjektet ledes av NINA og Veterinærinstiuttet og SINTEF Ocean er forskningspartnere.
