Mette Kristin Lorentzen, seniorrådgiver i Mattilsynet. Foto: Magnus Petersen.

Insekter i fôr kan være på plass innen et år

- Dette går raskere enn man skulle forventet. Jeg tror at innen et år vil reguleringen være klar, sa Mette Kristin Lorentzen, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Det var under NIFESs sitt seminar om insekter (NICE) at Mette Kristin Lorentzen fra Mattilsynet forklarte lovgivningen og reguleringen av insekter som fôr-komponent i Norge.

Ikke langt unna mulig godkjenning

For at insekter skal kunne brukes som fôr stilles det en del krav, både fra Mattilsynet og fra den Europeiske lovgivningen, ifølge Lorentzen.

- I reguleringen for oppdrett av insekter må de ikke være av en fremmed art, de må ikke ha helseskader på mennesker eller planteliv, og de må ikke være kjente vektorer for sykdommer, påpekte hun.

Seniorforskeren sier at ettersom insektene er under menneskelig kontroll, stilles det også noen krav til velferden, men hvordan den skal måles er ikke helt klart. Det er imidlertid klart at insektene som blir oppdrettet i EU-området må være unntatt fra sult og trøst, ubehag, smerte, skader og sykdom, frykt og nød, og få lov til å uttrykke normal adferd.

- Før insekter får brukes som fôr må de også gjennomgå prosessering som er godkjent av myndighetene, sier hun.

På spørsmål om hvor lang tid det kan ta før dette kan bli en realitet i Norge med hensyn til regulering og lovgivning, svarer Lorentzen;

- Norge følger den Europeiske kommisjonen, når de forandrer lovgivningen der, så må det implementeres i den Norske lovgivningen.

- Dette går raskere enn man skulle forventet. Jeg tror innen et år vil reguleringen være klar.

Prosessen startet imidlertid ikke før har gitt sin godkjenning først, noe som kan skje neste uke.

Omstendelig 

- Vi må forsikre oss om sikker bruk av insekter som fôr. Men hvordan gjør vi det?, spurte Lorentzen retorisk.

Hun trakk deretter frem at den vitenskapelige metoden må ligge til grunn før en kan vise at fôret er sikkert å bruke.

- For å forsikre oss at fôret er sikkert må det igjennom en prosess på fire steg. Disse stegene starter med å tilegne seg kunnskap fra selvstendige forskere, vurdere risikoen ved hjelp av selvstendige forskningsgrupper, forklarte rådgiveren.

Etterpå følger risikostyring av Mattilsynet (eller Europa kommisjonen) der rammene for sikkerhetsnivået blir diskutert politisk, og føre-var prinsippet gjelder dersom forskingen er manglende, og til slutt oppfølging og kontroll ved hjelp av Mattilsynet, ifølge Lorentzen,

- I dag er det ikke lov til å bruke insekt i fôr til produksjonsdyr, men det er lov til å bruke i fôr til dyr som ikke er til produksjon, slik som kjæledyr.

I tillegg er det ifølge Lorentzen lov til å bruke fett fra insekter i fôret.

- Det er TES-reguleringen og bi-produkt reguleringen som setter en stopper for insektbruk i fôret.

TES-reguleringen ble i utgangspunktet innført for å kontrollere smittsomme sykdommer som kugalskap, og biprodukt reguleringen for dyr som skal kontrollere sykdom og skadelige stoffer.

Blant annet kan ikke fiskefôr gis til ruminanter, mens det ikke er noen restriksjoner på melk og egg, men hydrolyserte proteiner er lov å bruke.

- Det er en prosess gående for å fjerne loven som forbyr bruk av insekter til fisk.

Det kan hende EU godkjenner bruke av seks insekstarter for bruk i fôr.

Artene er:

  • Black Soldier Fly (Svart soldat flue)
  • Yellow Mealworm (Stor melbille)
  • Lesser Mealworm (Liten Melbille)
  • House Cricket (Hus-siriss)
  • Banded Cricket (Stripet-siriss)
  • Field Cricket (Felt-siriss)