Planktonhåven senkes ned til et bestemt dyp og trekkes deretter sakte opp til overflaten. På veien oppover siles vannet ut mens små plankton blir fanget på innsiden. Foto: Jofrid Skardhamar

Jakter på lakselus med håv og modell

Ved hjelp av planktonhåver jakter forskere på ørsmå larver av lakselus i utvalgte fjorder i Nord-Norge, melder Havforskningsinstituttet (HI).

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Altafjorden var utpekt som første testfjord i den opprinnelige planen. Siden dagsferske resultat fra spredningsmodellen for lakselus viser en kraftig økning av luselarver i området på innsiden av Senja, samtidig som den viser relativt lite lus i Altafjorden, flyttes siste del av feltarbeidet til Solbergfjorden på innsiden av Senja, melder Havforskningsinstituttet (HI) på sine hjemmesider.

Ved hjelp av resultatene fra disse undersøkelsene, håper forskerne å kunne utvikle en metode for å bestemme antall luselarver basert på direkte målinger i vannmassene.

Tidligere er slike målinger blitt gjort ved hjelp av indirekte metoder der en ser på påslag av lakselus på villfisk eller små laksefisk som er holdt i små bur over en viss periode. Målet deres på sikt er å kunne kombinere de ulike metodene og dermed få et sikrere mål på hvor utsatt vill laksefisk er med tanke på å få lus på seg.

Arbeidet er en del av Nordlus-prosjektet som startet i 2014 og skal være ferdig neste år.

Et håvtrekk inneholder store mengder plankton, der luselarvene utgjør en veldig liten del. En planktonprøve kan inneholde mange hundre individer av ulike arter, alle disse må sorteres før en vet hvor mange lakseluslarver prøven inneholdt. Prøvene blir derfor transportert til land der en ekspert på plankton bruker ca. en arbeidsdag på å studere hver prøve. Deretter skal prøvene undersøkes enda nøyere, og på sikt er målet at antall luselarver skal kunne bestemmes ved hjelp av en automatisk metode.

For at resultatene skal bli best mulig, mottar forskerne som er ute på feltarbeid oppdaterte resultat fra lakselusmodellen med jevne mellomrom. De får dermed den aller beste kjennskapen til hvor store konsentrasjoner av luselarver de kan forvente å finne på de lokalitetene de velger.

Når metoden er veletablert skal nye håvtrekk langs hele kysten brukes til å sjekke kvaliteten på de lusekonsentrasjonene som modellen predikerte.

Feltarbeidet blir gjennomført med hjalp fra KV Farm.

Denne grafen viser hvordan lakselusmodellen har bereknet antall lakseluslarver ved Senja. Det er den kraftige økningen i august som gjør at forskerne nå er i området for å undersøke hvor mye larver de finner. Illustrasjon: Havforskningsinstituttet.

Denne grafen viser hvordan lakselusmodellen har bereknet antall lakseluslarver ved Senja. Det er den kraftige økningen i august som gjør at forskerne nå er i området for å undersøke hvor mye larver de finner. Foto: Havforskningsinstituttet