Kommentar: Ulv, ulv!
Det er ikke til gagn verken for villaksnæringen eller oppdrettsnæringen når det ropes rømt oppdrettslaks, rømt oppdrettslaks uten belegg. Man skor seg alltid på å dokumentere først.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
For to år siden ble det i fra Ørsta-elven på Sunnmøre meldt om stort innslag av rømt oppdrettslaks. Det fikk store medieoppslag og oppdrettsnæringen ble fordømt.
Skjellprøvene viste i ettertid at det ikke var snakk om rømt laks, men villaks.
Oppmerksomheten rundt avkreftingen ble aldri den samme som påstanden om at det ”er oppdrettslaks i elven”.
Lærdommen man trakk var at det er svært vanskelig å si med sikkerhet hva som er oppdrettslaks og hva som er villaks. Skal man si det sikkert må det skjellanalyser eller dna-analyser til.
Men dette var to år siden og manns minne er kort, så nå dukker det opp en sak igjen i Salangen i Troms. Det ropes høyt om at det må ha skjedd en rømming som ikke er meldt. For i Salangs-elven ”fiskes det mye oppdrettlaks”.
Nå er ikke skjellprøvene herfra ferdiganalyserte ennå, så man skal aldri si aldri, men ifølge Fiskeridrektoratet er det lite som tyder på at det faktisk har vært en nylig rømming.
Les også: Ingenting nå som tyder på rømming i Salangen
Så må man jo spørre seg om hvorfor skjer dette?
Er det vikelig så sterk misnøye med næringen der ute at folk går inn i rømmingsrus og ser oppdrettslaks på flat mark, så å si?
Forvaltningen av villaks i elv har så langt vært basert på noe unøyaktige underlagsdata, der man har hatt en dårlig kontroll med både fangster og bestand. Det er i ferd med å bedre seg, men tyvfiske står antagelig fortsatt for langt mer bestandsreduksjon enn det lakselusens totale påvirkning står for.
Mange steder er det innført kvoter. Man kan for eksempel kun fiske èn villaks per dag. Får man flere må de settes ut igjen. Oppdrettslaks kan man ta så mye man orker. Da kan en villaks fort bli til en oppdrettslaks når det skal meldes. At man i ettertid ”tok feil” om skjellprøver analyseres, er jo synd…
Jeg har hørt mange ville historier rundt dette. Om folk som får villaks som er så skadet at den ikke bør settes ut, og når man da spør hva man skal gjøre får man til svar at ”da skriver vi oppdrettslaks”. Jeg har også hørt om de som vil gå på supermarkedet og kjøpe seg en lakseside der, nappe skjell og sende dem inn for å få ”dokumentert” et oppdrettslaksfunn .
Jeg skal ikke her påstå at dette er utbredt. Jeg tror at det er de færreste som holder på slik, men det at noen gjør det er skadelig nok. Både for oppdrettsnæringen og for villaksnæringen. Og ikke minst for villaksen.
En god forvaltning av villaksen som gir et maksimalt utbytte for elvefiskerne, fordrer presise data om fangst og bestand.
Juks medfører feil, og det vil gi lavere utbytte over tid for fiskerne enn korrekte data.
Det er heller ikke i villaksnæringen interesse at man sverter oppdrettsnæringen unødig. Om det ropes oppdrettlaks i en elv gang på gang, vil jo det uvilkårlig føre til at elven blir mindre attraktiv å fiske i. Om det ikke medfører riktighet er jo det synd for elveeierne, for det er jo antall fiskekort som gir penger i kassen.
I eventyret om gjeteren som ropte ulv, ulv, ble enden på visen at man til slutt ikke gadd høre på ham når det virkelig var alvor. Det kan fort bli tilfelle med oppdrettlaks i elv også.
Det hadde derfor vært en stor fordel om man først dokumenterer mistanken. Så får man heller rope ”oppdrettslaks” om det er behov.