Audun Iversen i Nofima. Foto: Magnus Petersen.

Kostnadene har økt med 90 prosent på et tiår

En ny rapport fra Kontali analyse, bestilt av Nofima, har undersøkt om Norges produksjon av laks er truet av produksjonen til konkurrerende land. Fra 2005 har kostnadene økt med 90 prosent i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Under FHFs Havbrukssamling i Bergen, presenterte Audun Iversen fra Nofima resultatet fra en økonomisk rapport gjort sammen med Kontali analyse på bestilling fra FHF. Rapporten tar for seg produksjonkostnaden av laks over tid for de største konkurrerende landene. Produksjonen i Canada, Chile, Færøyene, Skottland og Norge har blitt nøye sammenlignet. Hovedårsaken til den økte kostnadsveksten er hovedsakelig fôr, lakselus og fiskehelse, ifølge Iversen.

Les hele rapporten her.

Han forteller om en nær 90 prosent økning av produksjonskostnaden for laks siden 2005 i Norge.

- I 2003 var Chile det eneste landet som hadde lavere produksjonskostnad enn Norge og Færøyene, som lå cirka likt, sier Iversen.

Chile hadde en voldsom økning i kostnad frem mot 2009 som følge av diverse utfordringer som ILA, vulkanutbrudd og predatorer som begrenset produksjonen. Etter den verste ILA-krisen har kostnaden vokst moderat, på lik linje som de andre konkurrerende landene, forklarer Iversen. Nå er kostnaden høyere i Chile enn i Norge.

- Canada har hatt en jevnere utvikling. De har hatt en gunstig valuta og volumet øker, men det er stor forskjell mellom øst og vest.

- Fôrkostnadene dominerer

Canada ser ut til å ha lavest vekst i produksjonskostnad, Skottland har derimot hatt en jevn, men relativt stor kostnad.

- Fôrkostnaden dominerer, men de er også dyrere å produsere smolt og de har mindre lokaliteter som også er mindre effektive i Skottland, fortsetter Iversen.

Når valutaen blir isolert og utgiftene sammenstilles kommer det imidlertid frem en klar trend om hvilke kostnadsdrivere som påvirker.

- Fôrkostnaden og smoltkostnaden øker, men påvirker landene tilnærmet likt.

Det som skiller landene er hovedsakelig helsekostnader, hvor Canada bruker mindre enn de resterende landene. I Chile og Færøyene utgjør derimot helsekostnadene en mye større del, oppsummerer Iversen.

Så legger han til at biologisk prestasjon varierer en del mellom landene, gode lokaliteter gjør at volumet og effektiviteten varierer. Dette ser også ut til å være et resultat av forskjeller i regelverket.

- Er vi konkurransedyktige i Norge?, spør han og viser til at det kun i rapporten er kun Færøyene som produsere billigere enn Norge.

- Men ettersom Færøyene produsere så lite volum, er produksjonen i Norge konkurransedyktig, konkluderer han.