Det har vært et kraftig kutt i bruk av lusemidler. Illustrasjonsfoto

Kraftig kutt i bruk av lusemidler

Nedgangen i bruken av legemidler mot lakselus fortsatte i 2018, viser foreløpige tall. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Flere av midlene er kuttet med 90 prosent de siste fire årene, skriver Sjømat Norge i en pressemelding. Dette skjer samtidig som lusetallene for fjoråret sett under ett var lavere eller på samme nivå som året før.

- Det er viktig å ha effektive legemidler i beredskap, men næringen har over år jobbet målrettet for å begrense bruken gjennom større fokus på forebyggende tiltak. Det er denne strategien vi nå ser resultatene av, sier fagsjef Ketil Rykhus i Sjømat Norge.

Som i landbruk og hagebruk er det også i havbruk viktig å benytte minst mulig legemidler mot parasitter. Dette både av hensyn til resistensutvikling og miljøet rundt anleggene. Legemidlene benyttes som tilsetning i fôr eller ved dosering i vann som et bademiddel. Foreløpige tall fra legemiddel- og fôrleverandørene viser stor reduksjon for alle midler. 

Les også: Lusekontrollen i Norge er i hovedsak medikamentfri

Nedgang for alle midler

Bruken av de to midlene i kategorien kitinsyntesehemmere gikk ned med omtrent 25 prosent i fjor. Siden 2015 er reduksjonen 90 prosent. Virkestoffene i midlene påvirker lakselusens evne til å skifte skall. 

Bruken av hydrogenperoksid (H2O2) gikk ned med ytterligere 20 prosent i 2018, og er redusert med mer enn 80 prosent siden 2015. I havbruk brukes H2O2 mot lus og mot gjellesykdommen AGD. Det kreves store volumer for hver behandling, men ved bruk brytes det raskt ned til vann og oksygen. H2O2 er også et vanlig desinfeksjonsmiddel i landbruket, husholdninger, sykehus, industrien og til vannrensing. 

- Vi jobber fortsatt med å optimalisere tiltakene. Det er i tråd med laksenæringens langsiktige mål om å holde vedvarende lave lusenivåer med færrest mulig behandlinger med legemidler, sier Rykhus.

Mindre lus

For landet sett under ett var lusetallene i 2018 lavere eller på samme nivå som året før. Situasjonen er spesielt positiv i Nord-Norge. Omfanget av voksne hunnlus var lavt gjennom hele året, samtidig som økningen i lusenivåene på ettersommeren og høsten var mindre enn tidligere. I Midt-Norge og på Vestlandet var det en økning i lusenivåene på ettersommeren og tidlig på høsten, men økningen var liten i forhold til det man har sett tidligere år. Resten av året var lusenivåene lavere eller omtrent som året før. 

- Det er motiverende når resultatene kommer. Havbruksbedriftene investerer i nye løsninger og jobber godt for å redusere forekomsten av lus i merdene. De blir stadig flinkere til å holde lave nivåer og benytter mekaniske metoder og bruk av rensefisk fremfor legemidler. Men det er fortsatt mulig å bli bedre, samtidig som vi må ha fokus på fiskevelferden og reduksjon i dødeligheten. Vi må hele tiden jakte på forbedringer i alle deler av produksjonen, sier Rykhus.

Bruker lite antibiotika

Legemiddeltallene viser at forbruket av antibakterielle midler økte samlet sett noe i 2018, men er fortsatt på et svært lavt nivå sammenlignet med bruk i annen husdyrproduksjon og til human medisin. Etter at gode forebyggende tiltak og vaksiner kom på plass på 1980-tallet, har bruken av antibakterielle midler i havbruksnæringen vært marginal.