Kun et problem for kråkebollen!

Av seniorforsker Tor Larsen, NORUT Finnmark as Gonader fra kråkeboller er ettertraktet mat i mange land, særlig i Japan og Frankrike. Dette har bidratt til en gryende næring i Norge, basert på fiske og oppfôring av kråkeboller av arten Strongylocentrotus droebachiensis. S. droebachiensis er imidlertid ofte infisert med rundormen Echinomermella matsi. E. matsi lever som voksen fritt i kroppshulrommet i kråkebollen. Selve rundormen har tilbakedannet munn, og antas derfor å ta opp næring gjennom kroppsoverflaten som er dekket av et tynt lag med kutikula («hud» bestående av en hinne av kitin). Livssyklus til E. matsi er ikke kjent i detalj, men den antas å smitte direkte uten mellomvert. E. matsi er ugunstig i oppdrettsammenheng fordi den kan føre til redusert vekt på gonadene. E. matsi har imidlertid ikke vært ansett som et næringsmiddelhygienisk problem. Fordi parasittiske rundormer som har kaldblodige lavere dyr som sluttvert, slik tilfellet er for E. matsi, ikke forventes å smitte varmblodige pattedyr og mennesker. I tillegg vaskes gonadene i en alunløsning før de eksporteres, noe som normalt vil fjerne parasitten. Likevel er det blitt stilt spørsmål om E. matsi kan skade mennesker hvis den spises ved et uhell. På denne bakgrunnen ble det ved NORUT Finnmark as. i samarbeid med Fiskeriforskning, gjort et innledende forsøk. Med formål å fastslå i hvor stor grad E. matsi tåler å bli eksponert for kjemiske løsninger. Som den utsettes for under prosessering av gonadene og ved eventuelt å bli spist av et varmblodig pattedyr. I denne rapporten beskrives resultatene fra dette forsøket. Larvene immobilisert E. matsi synes å tåle en enkel saltløsning med samme saltstyrke som kråkebollens kroppsvæske. Hvis saltløsningen var iblandet kroppsvæsken fra kråkebollen, synes larvene av E. matsi å bli immobilisert. Den eneste bevegelsen som da var å se var små rykninger. Årsaken til denne hemmingen av bevegelsen kan være dannelse av fibre i kroppsvæsken, som følge av at kroppsvæsken koagulerer når kråkebollen åpnes. Colelomocytter, immunceller i kråkebollens kroppsvæske, kan danne immunkomponenten komplement. En kan ikke se bort fra at disse immunsubstansene kan ha en immobiliserende effekt på parasitten. Voksne og juvenile parasitter derimot, viste ingen tegn til svekkelse i saltløsning iblandet kroppsvæsken. Dør i magesyre Ingen stadier av E. matsi synes å tåle alunløsning av samme type som brukes når kråkebollegonader vaskes før pakking. Den dødelige effekten var nesten momentan. I pepsin-saltsyre løsning med en temperatur på 37 ?C, og av tilsvarende sammensetning som magesyren i pattedyr, døde alle stadier av parasitten momentant. Hvoretter parasitten innen relativt kort tid gikk i oppløsning. Oppløsningen startet innenfra, men etter ca. to timer var rundormen fragmentert ved at også rundormens kutikula («hud») gikk i oppløsning. 70 % alkohol drepte voksne rundormer umiddelbart. Larver av forskjellige arter kveis, som også tilhører rundormene og som infiserer sjøfisk, har vist seg å tåle både fortynnet etanol og formaldehydbaserte fikseringsløsninger i flere minutter. Dette forsøket viser at E. matsi er ganske sårbar for kjemisk påvirkning til rundorm å være. Det kan ha sammenheng med at den har en permeabel kroppsoverflate, noe som synes naturlig i og med at den tar opp næring gjennom kroppsoverflaten.