Kystkommunene vil ha mer av inntektene
Norske kystkommuner vil at offentlige inntekter frå oppdrettsnæringen i større grad skal komme kommunene til gode. I dag går mye av pengene til stat og fylke.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Det handler om arealkampen i kommunene. Det er mange som er interessert i sjøarealet. Det er stadig flere som stiller spørsmål ved at oppdrettsnæringen legger beslag på store areal, uten at lokalsamfunnet får noe tilbake, sier Pia Farstad von Hall, daglig leder i Nettverk for fjord og kystkommuner (NFKK) til Nationen.
Næringskomiteen på Stortinget behandler i disse dager sjømatmeldinga som Fiskeri- og kystdepartementet kom med tidligere i år. Havbruk er en del av meldingen som er ventet til Stortinget i juni. Et av forslagene fra NFKK da meldingen var ute på høring var at kommunene skulle få en del av salgssummen når en ny konsesjon ble solgt.
Staten sin del
Slik det har vært til nå, har salgssummen blitt delt mellom fylkeskommunen og staten. Kystkommunene mener de bør få staten sin del.
I sjømatmeldingen står det at regjeringen vil «bidra til at lokalsamfunnene får tilbake for å stille sine arealer til disposisjon for havbruksnæringen ved at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner skal tilfalle kommunene».
Men det står ingen ting om hvor stor del av vederlaget kommunene skal få når den nye ordningen skal ta til å gjelde. Trond Davidsen, direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), sier at en oppdrettskonsesjon for laks eller ørret som staten tildeler koster om lag ti millioner kroner.
- Prisen er sett såpass lav for å gjøre det mulig for nye aktører å kjøpe seg inn.
- Uendret skattebør
Kystkommunene har også foreslått at havbruksselskapene betaler en særavgift til kommunene, basert på produsert volum. Havbruksselskapene skal få ei tilsvarende fråstrekk i selskapsskatten, som de betaler til staten.
- Den totale skattebøren på havbruksselskapene blir den samme, men kommunene blir sittende igjen med mer av inntektene, sier Farstad von Hall.
Hun understreker at de ikke har tenkt ferdig.
- Det kan være mulig å bruke en løysing med eiendomsskatt, eller andre skatteløsninger. Oppdrettsnæringen konkurrerer med andre næringer om sjøarealet. Noen kommuner vil oppleve at andre næringer gir mer arbeidsplasser enn oppdrett gjør.
De siste ti årene har næringen flyttet seg ut av fjordene. Slakteriene har blitt færre og større. Også oppdrettsanleggene har blitt større. I 2011 solgte man slaktet fisk for 29 milliarder kroner.
Davidsen i FHL sier at en konsesjon som er i drift kan bli solgt for mange ganger den summen konsesjonen en gang ble kjøpt for.
- Men da er det gjerne snakk om anlegg i tillegg, sier Davidsen.